Kan statsråden avklare hvordan effektutbygging med pumpekraftverk påvirker inntekter til berørte parter?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan statsråden avklare hvordan effektutbygging med pumpekraftverk påvirker inntekter til berørte parter som kommuner, fylkeskommune(r), kraftselskap og ev. andre interessenter både før, under og etter utbygging på noen tenkte eller reelle kraftverkeksempel? Utregninger ønskes for både et lite vannkraftverk, mellomstort og stort vannkraftverk med forholdsmessig like stor effektutbygging.
Nye, eller utvidede pumpekraftverkutbygginger i eksisterende vannkraftverk bringer usikkerhet inn i hvordan fordeling av inntekter for berørte parter blir etter oppgradering. Både hvordan konsesjonsinntekter påvirkes, eiendomsskatt, grunnrenteskatt, naturressursskatt og evnt andre poster.
Spesifikke utregninger om økonomiske virkninger av ulike mulige effektutbygginger er det kun kraftselskapene selv som har forutsetninger for å gi svar på. Konsesjonsmyndighetene tar utgangspunkt i at vannkraftselskap kun konsesjonssøker prosjekter som genererer økte inntekter. Virkningene for vertskommunene er at de på generell basis sikres en del av verdiskapingen fra vannkraftproduksjon gjennom naturressursskatt, eiendomsskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgift. De fleste av disse ordningene fungerer slik at når kraftproduksjonen økes så får kommunene en del av de økte inntektene. Inntektene til kommunene varierer fra år til år, bl.a. på grunn av variasjon i kraftpriser.
For opprusting- og utvidelsesprosjekter som involverer pumpekraftverk vil virkningene for konsesjonskraft og -avgift til kommunene måtte vurderes i den enkelte sak.
