13. september 2024 kl. 11:15Statsråden svarer

Rasmus Hansson

Stortingsrepresentant (MDG), medlem av næringskomiteen

Cand.real i biologi (Universitetet i Tromsø 1981). Graduate diploma i internasjonal politikk (La Trobe University 1999). Graduate certificate i bedriftsøkonomi og ledelse (La Trobe University 1999)

4. september 1954

svarer

Terje Aasland

Energiminister (Ap)

Fagbrev energimontør (1986)

15. februar 1965

Om kraftpriser: Kan statsråden legge frem dokumentasjon som viser at Mjøs-Persen tok feil?

Albot, Altingets robot

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 2716 (2023-2024)

På Politisk kvarter 30. august hevdet statsråden at man ikke kan legge ansvaret for knapphet på fornybar energi i tiden fremover på olje- og gassektoren. I 2022 sa imidlertid hans forgjenger Marte Mjøs-Persen at alle store elektrifiseringstiltak, inkludert bruk av kraft fra land til norsk sokkel, isolert sett vil gi høyere kraftpriser i Norge.

Kan statsråden legge frem dokumentasjon som viser at Mjøs-Persen tok feil?

Det har lenge vært bred enighet om at elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner med landstrøm vil medføre økt risiko for energiknapphet på land og risiko for økte strømpriser.

På politisk kvarter fredag 30. august hevdet statsråden det motsatte. Da MDGs partileder Arild Hermstad sa at elektrifisering vil gi høyere priser og kraftmangel, svarte statsråden: “Det Hermstad sier er direkte feil. Man kan ikke legge ansvaret for knapphet på fornybar energi i tiden fremover på olje- og gassektoren.”

I 2022 svarte tidligere statsråd Marte Mjøs-Persen derimot at “Alle store elektrifiseringstiltak, inkludert mer bruk av kraft fra land på norsk sokkel, gir isolert sett høyere kraftpriser i Norge.” på spørsmål fra undertegnede.

Svar fra fredag 13. september 2024

Kraftprisene bestemmes av balansen mellom tilbud og etterspørsel. Selv om økt kraftforbruk isolert sett fører til høyere kraftpriser, påvirkes prisene av et samspill mellom flere faktorer. Temperatur, vær- og vindforhold, gass- og CO2-priser samt europeiske markedsforhold er alle faktorer som påvirker kraftprisen.

Ifølge NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse fra 2023 (LA 23), forventes kraftforbruket å øke betydelig fram mot 2030. NVE antar at den største forbruksveksten vil komme fra ny industri, samt elektrifisering av transport- og petroleumssektoren. Virkningen av dette på vårt kraftsystem avhenger av i hvilken grad vi kan møte denne veksten med økt produksjon og nettutbygging. Dette arbeidet er regjeringen godt i gang med. Selv om elektrifiseringstiltak og etablering av ny industri vil føre til økt forbruk og isolert trekker i retning av høyere kraftpriser, er det en sterk forenkling å peke på kun én enkelt sektor som årsak til en slik utvikling.