Glem aldri Johanne. Glem aldri 10. august

I dag er det fem år siden Johanne Zhangija Ihle-Hansen ble drept av sin egen bror. Fem år siden norske muslimer ble angrepet av egen nabo. Du har ikke lov til å glemme det, skriver sentralstyremedlem i AUF, Fabian Sandvold.

10. august 2019 drepte Philip Manshaus søsteren Johanne Zhangija Ihle-Hansen. Retten fastslo at det var rasistisk motivert. Bildet er fra minnestunden på Sandvika videregående skole i 2019. Foto: Vidar Ruud / NTB

Fabian Sandvold

Sentralstyremedlem, AUF

Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

I familien vår, i byen eller nabolaget finner vi fellesskap. I klasserommet og på jobben. I små fellesskap, og det store «vi». Disse fellesskapene bindes ikke sammen av passet vi bærer på, fargen på huden vår, hvem vi elsker eller troshuset vi går i eller ikke. Medfølelsen for hverandre er det som knytter et fellesskap sammen.

Philip Manshaus så ikke fellesskap. Han så ikke et stort «vi». Han så et «oss» og «dem». I tunnelsynet fant han ikke empati. Han fant hat.

10. august 2019 drepte han søsteren Johanne Zhangija Ihle-Hansen. Blendet av et ekstremt hat mot alle «dem» som ikke passet inn i hans verdensbilde, drepte han søsteren han vokste opp med – fordi hun var adoptert fra Kina. Han dro tungt væpnet til Al-Noor-moskeen i Bærum for å drepe flest mulig muslimer – fordi han var overbevist om at de konspirerte om å overta Europa.

Tankegodset lever videre

Takket være heltemot ble han stanset. Takket være passivitet lever tankegodset videre.

Det høyreekstreme tankegodset kom ikke fra ingenting. Eurabia-konspirasjonsteorien Manshaus trodde på, fant han ikke utenfor fellesskapet. Han fant den midt i blant oss.

Fremdeles hvitvasker FrP-leder Sylvi Listhaug begrepet «snikislamisering», selv om undertonene av Eurabia-teorien er åpenbar.
Fabian Sandvold
Sentralstyremedlem, AUF

I HL-senterets kartlegging av nordmenns holdninger til minoriteter fra desember 2022, oppgir hver tredje nordmann at muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur. Fremdeles hvitvasker FrP-leder Sylvi Listhaug begrepet «snikislamisering», selv om undertonene av Eurabia-teorien er åpenbar.

De færreste nordmenn tror at det pågår en rasekrig. Få vil kalle seg muslimfiendtlige. Enda færre rasist. Likevel anslår HL-senteret at nesten en av tre har utpregede fordommer mot muslimer. En av fem nordmenn vil ikke omgås norsk-somaliere, og hver tiende nordmann går så langt i å mene at islamistisk terror rettferdiggjør vold mot muslimer.

Les også

Umar Ashraf: Islamofobi i norske maktinstitusjoner

Muslimer hetses

Ingen er mer klar over dette enn muslimer selv. 43% oppgir at de ikke føler seg hjemme i Norge i undersøkelsen. En tredjedel av hetsen på nettet er rettet mot muslimer, og i aller størst grad skremmes unge kvinner fra samfunnsdebatten.

Etter et grusomt knivdrap på tre jenter i Storbritannia, har muslimer over natten blitt målskiver for et voldelig, høyreekstremt raseri. Løgner om gjerningsmannens identitet har fått stå og spre seg i sosiale medier. Britiske muslimer tvinges nå i skjul av frykt for at de og barna deres skal oppsøkes av fascister med balltre.

Etter et grusomt knivdrap på tre jenter i Storbritannia, har muslimer over natten blitt målskiver for et voldelig, høyreekstremt raseri.
Fabian Sandvold
Sentralstyremedlem, AUF

Det er en grusom urettferdighet vi aldri må akseptere. Det er en fare for demokratiet når stemmer stilner. Det er en trussel mot fellesskapet når muslimer forteller de er redde for å gå i moskeen, eller vise sin religiøse identitet på gata. Det skaper dype sår i fellesskapet som vanskelig heles.

Vi kan gjøre en innsats

«Verre enn brennende byer, er den krig som ingen kan se. Som legger et giftig slimslør på bjørker og jord og sne.», skrev Nordahl Grieg. Føler ikke folk seg trygge i Norge, har vi alle sviktet. I Storbritannia har ledende politikere og landets rikeste i årevis rettet pekefingeren mot innvandrere for problemene folk føler på. Den rasistiske voldsbølgen de siste ukene er denne politikkens arv.

Vi har ikke råd til å la oss lure av samme krefter i Norge.

Fem år etter drapet på Johanne Zhangija Ihle-Hansen og angrepet på Al-Noor-moskeen kan vi velge å glemme. Vi kan lukke øynene for kreftene som rammet 10. august, og som fremdeles finnes i blant oss. Vi kan gå i retning av større forskjeller, mer splid og mindre tillit til hverandre.

Etter et grusomt knivdrap på tre jenter i Storbritannia, har muslimer over natten blitt målskiver for et voldelig, høyreekstremt raseri.
Fabian Sandvold
Sentralstyremedlem, AUF

Eller kan vi gjøre en innsats. Heve stemmen, stå opp mot rasisme i hverdagen, gatene, i avisspaltene og i fellesskapet. Ikke late som om det ikke gjelder oss eller at det ikke er noe du kan gjøre. Vi kan og må trygge hverandre mot krefter som vil splitte oss. Små ting utgjør mye. Si ifra, støtt, ikke glem.

Fem år etter har du ikke lov til å glemme Johanne, Al-Noor og 10. august. Prisen for det er for stor. For det finnes ikke et «oss» og «dem». Det finnes bare et stort, men skjørt, vi.

Les også