Kan statsråden si seg tilfreds med at ressurssituasjonen i Skatteetaten er «krevende»?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
I en replikkveksling med undertegnede 12.06.24 beskrev finansministeren at situasjonen i Skatteetaten har gått fra «svært krevende» til «krevende» under denne regjeringen. I en rekke NRK-saker mener skatteeksperter at konsekvensene av ressursmangel og nedprioritering av kontrollvirksomhet er at det i praksis råder «straffefrihet» for skatteunndragelser.
Kan statsråden si seg tilfreds med at ressurssituasjonen i Skatteetaten er «krevende», og mener han at kontrollvirksomheten i dag er tilstrekkelig høy?
I Finansdepartementets årlige tildelingsbrev til Skatteetaten bes etaten om «at kontrollnivået skal være tilstrekkelig høyt», mens man tidligere også har styrt med konkrete måltall for hvor stor andel som skal kontrolleres på ulike skatteområder.
I en serie NRK-saker den siste tiden om Skatteetatens kontrollvirksomhet, vises det til at den har blitt bevisst nedprioritert over tid etter politiske føringer. Jan-Egil Kristiansen, sjef for skattekriminalitet i Skatt øst fram til 2021, uttaler til NRK at han «fikk klar beskjed om å ikke prioritere kontroller». De siste årene har også antallet kontroller falt drastisk.
I interne dokumenter NRK har fått tak i, betegner etaten selv sitt eget kontrollnivå som «for lavt, på enkelte områder kritisk lavt».
Finansministeren bes også om å utdype bemerkningen i nevnte replikkveksling om at Skatteetatens målrettede kontroller har blitt mer effektive og «har hatt en veldig positiv utvikling de siste årene».
Skatteetatens samfunnsoppdrag er å sikre et finansielt hovedgrunnlag for offentlig virksomhet. De skatte- og opplysningspliktige skal følge skatte- og avgiftsreglene, og Skatteetaten skal bidra til at denne plikten etterleves.
Skatteetatens samfunnsoppdrag er viktig, og det vil alltid være slik at etaten vil kunne gjøre mer med økte budsjettrammer. Dette er imidlertid ikke unikt for Skatteetaten, og bevilgninger til Skatteetaten må veies opp imot bevilgninger til andre gode formål.
Da denne regjeringen tok over, var det allerede beskrevet i Prop. 1 S (2021-2022) for Finansdepartementet at Skatteetaten stod i en situasjon med svært krevende prioriteringer. Regjeringen foreslo derfor å øke Skatteetatens driftsbevilgning med 125 mill. kroner. Budsjettavtalen med SV innebar at Skatteetatens driftsbevilgning over kap. 1618 post 01 ble styrket med 115 mill. kroner. Dette gjorde vi for å bedre Skatteetatens mulighet til å løse sine kjerneoppgaver, herunder kontrollvirksomheten. I mitt svar på spørsmål nr. 383 (2022-2023) fra stortingsrepresentant Marie Sneve Martiniussen fremgikk også at Skatteetaten må «gjøre helhetlige prioriteringer av hva som er den beste ressursbruken samlet sett, blant annet ut fra tilgjengelige ressurser og risiko på ulike områder». Dette gjelder fortsatt. Skattedirektøren må prioritere sammensetning av virkemidler for økt etterlevelse av skatte- og avgiftsreglene innenfor budsjettrammene fastsatt av Stortinget.
I arbeidet for økt etterlevelse arbeider Skatteetaten etter OECDs etterlevelsesmetodikk. Metodikken er risikobasert, og årsaksanalyser og adferdskunnskap legger grunnlag for tiltak for økt etterlevelse. Kontroll er et av flere viktige virkemidler for økt etterlevelse og er avgjørende for å avdekke uriktige og manglende opplysninger og for å bygge tillit i samfunnet. Kontroll er imidlertid ikke det eneste virkemiddelet, og kontrollvirksomheten må prioriteres opp mot andre virkemidler for økt etterlevelse som tilrettelegging og veiledning slik at det er enklere å etterleve regelverk. Skatteetaten har de siste årene gjennomført flere store utviklingsprosjekter. De nye systemene for skattemeldingene for formues- og inntektsskatt og merverdiavgift har i mye større grad enn tidligere innarbeidet automatiske maskinelle kontroller i løsningene. Selv om denne type kontroller ikke er like synlige for skattyter som tradisjonelle kontroller, gir de stor effekt. En gjennomgang Skatteetaten har gjort, viser at dulting i forbindelse med skattemeldingene for inntektsåret 2021 førte til at 290 000 skattepliktige leverte en mer fullstendig og korrekt skattemelding. Digitalisering har og gitt bedre grunnlagsdata slik at Skatteetatens kontrollvirksomhet kan gjennomføres mer målrettet og effektivt enn tidligere. Dette vil kunne redusere behovet for kontroll på enkelte områder.
Finansdepartementets styring av Skatteetaten tar utgangspunkt i at etaten selv skal få prioritere på hvilke områder kontrollinnsatsen skal settes inn og på hvilket nivå. Skatteetaten skal arbeide systematisk for at kontrollnivået skal være tilstrekkelig høyt og at kontroller blir gjennomført på en planmessig og helhetlig måte, basert på gode risikovurderinger. Skattedirektøren har selv uttalt at kontrollnivået på enkelte områder er blitt for lavt, dette framgår også av etatens årsrapport for 2023. Jeg deler oppfatningen om at kontrollnivået samlet sett er blitt for lavt. Skatteetaten har iverksatt tiltak for å øke kontrollnivået, og Finansdepartementet vil følge opp dette i styringsdialogen med etaten fremover. Jeg vil også påpeke at Skatteetaten prioriterer de tyngre og store skattekrimsakene. Skatteetaten samarbeider også med andre etater om nye tiltak som kan bidra til å bekjempe skatteunndragelser. Politiet, sammen med Skatteetaten og Økokrim, styrker nå innsatsen mot alvorlig skattekriminalitet ved å igangsette også et prøveprosjekt for mottak, etterforskning og iretteføring av anmeldelser fra Skatteetaten. Dette kan bidra til et kvalitetsløft for etterforskning, påtalebehandling og iretteføring av saker relatert til skattekriminalitetet.
