Dritten i midten i LO-familien

Men så er det dem som er i midten, da. De som er store nok til å ta godt vare på seg selv, men for små til å kunne presse gjennom viljen sin, hvis storesøskene rotter seg sammen. Noen ganger kan det være ganske kjipt å være dritten i midten. Bare spør NTL.

Familiekrangel

For et par uke siden tok sekretariatet i LO en beslutning om at forhandlingsområde Spekter skal flyttes fra kartellet LO Stat, som NTL er en stor del av – til LO sentralt, fra og med neste hovedoppgjør.

At dette var en sak som ikke fikk så mange spaltemillimeter i pressen, er kanskje ikke så overraskende. Det jevne leser skal være unnskyldt for ikke å skjønne hva halvpartene av ordene og begrepene i setningen over betyr, så her følger en kort forklaring:

• Spekter er arbeidsgiverorganisasjonen for virksomheter som tidligere lå under staten, men som nå er organisert som egne virksomheter, som helseforetakene – eller er blitt helt eller delvis privatisert, som Vy. Etter hvert har de åpnet for at alle som ønsker medlemskap kan få det, som helprivate selskap som Go-Ahead.
• LO Stat er en sammenslutning av de nesten 100.000 LO-medlemmene som jobber i staten eller i Spekter, fordelt på 17 ulike forbund. Enkelt sagt er det LO Stat som forhandler lønn og rettigheter på vegne av disse, selv om det i Spekter er litt mer komplisert.
• I LO Stat er det 44 000 medlemmer som jobber i staten, mens 53.000 hører hjemme i område Spekter. Etter en intern prosess har LOs sekretariat altså bestemt at disse siste skal flyttes ut av LO Stat, og størrelsen på kartellet blir dermed mer enn halvert.

Det finnes flere gode argumenter for å gjøre dette. Én ting er at de to områdene forhandler om lønn på veldig ulike måter. En annen ting er betydelig overlapp mellom Spekter og NHO, særlig på helsefeltet. Når det, for eksempel, jobber helsefagarbeidere både i Spekter-virksomheter og NHO-virksomheter, så kan det være fornuftig at disse to områdene er bedre koordinert enn de er i dag.

Ulempen, sett fra perspektivet til dem som er igjen i staten, er at med en medlemsmasse som er mer enn halvert, blir LO Stats styrke og relevans innad i LO betydelig svekket. Det hjelper ikke på humøret at dette skjer samtidig som Akademikerne er i ferd med å passere LO som største sammenslutning i staten.

De to store gikk sammen med LO-ledelsen, og kjørte over de andre

Hans Andreas Starheim
Nisjeredaktør arbeidsliv

Når de store tar side mot de små

Beslutningen i sekretariatet har skapt såpass høylytt misnøye i LO familien, at noe av den også har lekket ut til verden utenfor. For om det er noe som får den interne lojaliteten til å knake, så er det når mamma LO på Youngstorget tar side med de to storesøskene Fagforbundet og Fellesforbundet, mot de mindre.

I sekretariatet har nemlig disse to forbundene, fordi de er størst, to stemmer hver. Sammen med fire representanter fra LOs ledelse, har disse 8 av 15 stemmer i sekretariatet.

I en sak i Frifagbevegelse sier forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund (NJF), Jane B. Sæthre, rett ut at det var slik beslutningen om å flytte område Spekter ble gjort – de to store gikk sammen med LO-ledelsen, og kjørte over de andre. Ifølge henne ønsket et flertall blant forbundene heller at saken skulle behandles i LO Stats representantskap i november. Der ville resultatet mest sannsynlig blitt et annet.

Innenfor LO Stat har nemlig ikke Fagforbundet og Fellesforbundet den samme kjøttvekten. Der er tvert imot Fagforbundet omtrent jevnstore med lillesøster NTL, mens Fellesforbundet bare har knappe 2000 medlemmer. NTL og Fagforbundet har omtrent en tredjedel av medlemmene hver, men mens NTL har nesten alle sine medlemmer i staten, så har Fagforbundet mesteparten av sine medlemmer i Spekter-området.

En gang er tilfeldig, to ganger et mønster?

Fra NTL sin side oppleves dette altså som om de er blitt overkjørt av Fagforbundet og LO-ledelsen. På Youngstorget vil svaret til dét være at det er naturlig at Fagforbundet får viljen sin når det gjelder hva som skal skje med område Spekter, siden de tross alt er det soleklart største forbundet på det området.

Men så er det jo slik, selv i de beste familier, at selv om alle er like – så er noen likere enn andre.

For dette er ikke første gang at NTL har følt seg overkjørt så langt i år. Etter å ha stemt nei til resultatet av meklingen i oppgjøret i staten før sommeren, ønsket NTL sterkt å få gå ut i streik mot det de så på som en helt uakseptabel forhandlingsposisjon fra statens side.

Det ville ikke LO-ledelsen.

Innenfor statsområdet har NTL 65 prosent av medlemmene. Om det er det største forbundet på et område som skal ha siste ord, så er det uomtvistelig NTL som har denne posisjonen der. Men i styret i LO Stat, som representerer begge forhandlingsområder, tapte NTL.

NTL har tenkt å gå til kamp for å sikre seg mer makt i styret i LO Stat

Hans Andreas Starheim
Nisjeredaktør arbeidsliv

Vil slamre litt med dørene

Til Altinget sier NTL-leder Kjersti Barsok at hun nå har «blikket rettet framover og er opptatt av å sikre at dette lander på beste måte for NTLs medlemmer i Spekter og Staten».  

Men samtidig har NTL tenkt å gå til kamp for å sikre seg mer makt i styret i LO Stat under representantskapsmøtet i kartellet senere i høst. De stiller forslag om å endre beregningsnøkkelen som gjorde at de ble nedstemt om streikebeslutningen i vår.

Selv om NTL kanskje er dritten i midten i LO-familien, så kommer de nok ikke til å rømme hjemmefra av den grunn. Men det kan hende de kommer til å slamre litt ekstra hardt i dørene og lage litt uggen stemning i familieselskapene i tiden som kommer.