Debatt

Jensen: I Skandinavia har vi ressursene – derfor har vi ansvaret

Det skandinaviske samarbeidet er tett og historisk. Vår kapasitet og grønne vilje gjør regionen til den åpenbare drivkraften i den europeiske omstillingen. Derfor må vi samarbeide enda mer og skape konkrete, grønne forandringer.

Tejs Laustsen Jensen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

I Skandinavia er vi kjent for bærekraft, gode ideer og grønn energi. Mange års forskning og utvikling ligger bak det som i dag er en veletablert fornybar energiproduksjon og en sterk, grønn merkevare.

Nordisk debattstafett

Fremtidens energisystemer i Skandinavia: Venner eller fiender?

Midt i energikriser og det grønne skiftet står Danmark, Norge og Sverige alle overfor store utfordringer på energi- og forsyningsområdet.
Kan et styrket samarbeid i regionen være veien videre, eller er landene best tjent med å se til seg selv? Altinget inviterer til temadebatt om dette på tvers av hele Skandinavia.

Les mer om debatten og bidragsyterne her.

Om debattstafetter:
I Altingets debattstafetter deltar en rekke aktører som skriver debattinnlegg om aktuelle temaer.

Innholdet i debattinnleggene står for skribentenes regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Debattinnlegg kan sendes til debattredaktør i danske Altinget, Caroline Boas.

Vi må bygge videre på denne grønne tradisjonen, og det gir oss et solid grunnlag for å møte en av vår tids største utfordringer og viktigste oppgaver: En fullstendig transformasjon av våre energisystemer; en overgang til 100 prosent grønn energi. Og selv om vi er på god vei med ambisiøse mål, er vi langt fra i mål.

De skandinaviske energisystemene har vært sammenkoblet i flere tiår, og har utfylt hverandre sterkt. Det er et sterkt symbol på nordisk samarbeid, og har i praksis bidratt til fleksibilitet og forsyningssikkerhet. Det er et solid fundament for omstillingen, men vi kan ikke hvile på vår historie eller ta vårt grønne lederskap for gitt.

Innsatsen for omstillingen må opp et gir i hele regionen. Det må den fordi vi har et ansvar. Et ansvar for klimaet og for den europeiske forsyningen – og dermed sikkerheten. I Skandinavia må vi samarbeide mer, og knytte våre allerede sammenkoblede energisystemer tettere sammen, slik at vi sammen står sterkt i en ny fossilfri og svingende virkelighet.

Energikonvertering bygger broer mellom sektorer

Det er fornybar energi som er omdreiningspunktet. Vi har tradisjonelt hatt mye vannkraft, men vi må utvide og styrke paletten i hele Norden og energiformene fordi vi trenger enorme mengder fornybar energi. Faktisk all den fornybare energien vi overhode kan produsere. Og skal vi lykkes med å omstille alle deler av energisystemene, handler det ikke minst om å utvide forståelsen av fornybar energi.

Innsatsen for omstillingen må opp et gir i hele regionen. Det må den fordi vi har et ansvar

Tejs Laustsen Jensen
Direktør for Brint Danmark

Grønn strøm er fundamentet, men ikke alle deler av energisystemet kan kobles til en stikkontakt eller drives av et batteri. Det må andre midler, og drivstoff, i bruk. Kort sagt handler det også om å tenke molekyler i stedet for bare elektroner. Storskala energikonvertering er en avgjørende bit for å gjøre alle deler av energisystemet grønt.

Vi er nødt til å gjøre konvertering av fornybar energi til grønt hydrogen til en integrert del av våre forsyningssystemer. Konverteringen til grønt hydrogen muliggjør lagring og effektiv transport av store mengder grønn energi uavhengig av det umiddelbare strømforbruket. Det grønne hydrogenet kan brukes i sin rene form i både industri og transport, men kan også videreforedles til metanol, ammoniakk og e-drivstoff, noe som er avgjørende for å avkarbonisere krevende sektorer, som landbruk, skipsfart og luftfart.

Dette krever nytenkning av hele energisystemet, fra produksjon av grønn kraft til forbruk i for eksempel skipsfarten. Vi må bryte ned de sektorsiloene som i dag skiller energisystemer.

Det grønne skiftet er også en sikkerhetspolitisk nødvendighet

I Norden har vi en stolt tradisjon for fornybar energi. Vi har en rekke geografiske og ressursmessige rettigheter som muliggjør energiproduksjon fra både havvind og landvind, solceller, vannkraft og geotermisk energi. Vi må bruke disse ressursene på en ny måte og i en enestående skala.

For selv om vi er dyktige på fornybar energi, har vi vært for sent ute med å forstå den geopolitiske betydningen av energiressursene våre

Tejs Laustsen Jensen
Direktør for Brint Danmark

For selv om vi er dyktige på fornybar energi, har vi vært for sent ute med å forstå den geopolitiske betydningen av energiressursene våre. Den brutale russiske invasjonen av Ukraina har avslørt våre sårbarheter i et smertelig sterkt lys. Forståelsen av de ødeleggende konsekvensene av klimakrisen har satt omstillingen høyt på agendaen til både befolkningen og politikerne, men krigen i Ukraina har gjort overgangen presserende sikkerhetspolitisk.

Vi klarer oss ikke lenger med små, grønne fremskritt. Vi må innse at svarene på både klimakrisen og den pågående forsyningskrisen i kjølvannet av invasjonen er de samme: massive investeringer og oppskalering av grønn energi – langs hele leverandør- og verdikjeden.

Dette gjelder også i stor grad i industrien, der for eksempel CO2-tung stålproduksjon med svensk malm og dansk hydrogen kan gjøres grønn. Det spesielle skandinaviske samarbeidet kan sette turbofart på utviklingen av teknologiene bak grønn stålproduksjon, som ikke bare kan støtte en grønn europeisk industrialisering, men også gi de nødvendige grønne teknologiene til bruk i resten av verden.

Les også

Skandinavisk sammenheng skaper et felles utgangspunkt

Det er behov for et grunnleggende paradigmeskifte i vår tilnærming til energi- og forsyningspolitikk på tvers av de nordiske landene. Ikke bare må vi knytte energisystemene tettere sammen, vi må også dyrke det spesielle skandinaviske elementet som muliggjør et tett og fruktbart utviklingssamarbeid.

Felles investeringer og samarbeid om grønne løsninger er opplagte i forhold til energisystemene, men også mer konkret ved å integrere infrastruktur, gjøre en felles innsats på for eksempel fergedrift og i forhold til bruk, standard og ensartethet av grønne drivstoff. I Skandinavia kan vi lage et koordinert, felles utgangspunkt for omstillingen fordi vi er sterke med både etablert industri, bilprodusenter, energi- og teknologiprodusenter og en grunnleggende vilje til grønn omstilling.

Vi har potensiale til å bli Europas kraftsenter, i stand til å levere ikke bare grønn kraft, men også grønt drivstoff og teknologi til resten av Europa, og dermed ta ansvar for å kutte forsyningskjedene som lenker oss til Russland

Tejs Laustsen Jensen
Direktør for Brint Danmark

Vi har potensiale til å bli Europas kraftsenter, i stand til å levere ikke bare grønn kraft, men også grønt drivstoff og teknologi til resten av Europa, og dermed ta ansvar for å kutte forsyningskjedene som lenker oss til Russland.

Fordi vi har den store fornybare energikapasiteten og en etablert hydrogen- og Power-to-X-verdikjede (å omdanne strøm til noe annet, red. anm.), har vi også et ansvar for å utnytte disse ressursene til fordel for resten av Europa og verden. I mange år har vi eksportert olje og gass. Nå må vi gjøre energieksporten grønn. Vi har både kapasitet og kompetanse til å drive den grønne utviklingen, noe som er avgjørende for å lykkes med omstillingen. Dette vil ikke bare gagne klimaet, men også sikre en stabil forsyning og europeisk uavhengighet.

Dette innlegget er opprinnelig skrevet på dansk, og oversatt av Elisabeth Bergskaug.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024