Svarer Zero-lederen: Utslippene skal ned, og går ned

Kvotepris alene er ikke nok

Jeg er helt enig med ZERO både om at det er bra med samarbeid i klimapolitikken og at utslippskutt i Norge er avgjørende viktig. Kvotehandel er et godt og viktig verktøy i klimapolitikken. Gjennom EUs kvotemarked er norske bedrifter innen industri, petroleum, luftfart og skipsfart pålagt å betale for sine utslipp. Prisen øker i takt med innstramming av EUs klimamål. Utslippskutt er bra for klima uansett hvor de skjer. 

Men kvotepris alene vil ikke redusere utslippene raskt nok, hverken i Norge eller EU-landene. Dessuten er omstilling i Norge nøkkelen til framtidig konkurransekraft og jobber.

La meg derfor svare på de to bekymringene.

• For det første har vi i høst sendt på høring hva som skal være Norges innmeldte mål til Parisavtalen for 2035. Vi vil ha et ambisiøst og tydelig klimamål for 2035, lovfestet i klimaloven. Klimapolitikk er komplekst, men jeg er enig i at vi kan rydde noe. Målet Norge melder inn, skal i henhold til Parisavtalen være høyere enn målet for 2030 og det skal reflektere vår høyest mulige ambisjon. I høringen åpner vi for et eget mål for betydelige nasjonale utslippskutt innenfor det totale målet, slik Miljødirektoratet har anbefalt. En slik inndeling kan gjøre diskusjonen om utslippskutt ute og hjemme mer oversiktlig.
• For det andre skriver Schjølset at det er mulig å si at målene nås, uavhengig av om utslippene i Norge går opp eller ned. Det er en fiffig, men mindre relevant kritikk, fordi her må man lese statsbudsjettet også. 

Ingenting av dette kan tolkes som noen utflagging av klimapolitikken.

Sigrun Gjerløw Aasland
Statssekretær, Klima- og miljødepartementet

Ingen utflagging av klimapolitikken

Jeg kan berolige med at utslippene skal ned, i hele økonomien, og vi skal kutte utslipp i Norge. Derfor foreslår vi at 40 prosent av de 7 milliardene i CO2-kompensasjonen som norske bedrifter mottar, skal brukes på klimatiltak og energieffektivisering i industrien. Regjeringen støtter også teknologiutvikling og innovasjon gjennom Enova, og investerer i både havvind og karbonfangst og -lagring. 

I statsbudsjettet regjeringen har lagt frem, har vi også regnet på hvordan vi ligger an med utslippskutt innen den delen av økonomien som hovedsakelig omfatter transport, jordbruk, avfall og bygg. Selv om utslippene endelig går ned, bidrar befolkningsvekst, høy økonomisk aktivitet og effektjustering av enkelte klimatiltak til at utslippene over hele perioden i sum blir høyere enn tidligere antatt. Derfor sier vi to ting: For det første at fremover skal klimakutt i denne delen av økonomien skje i Norge. For det andre at vi åpner for å betale for underskuddet som ligger bak oss med et begrenset antall kvoter vi har tilgjengelig, samtidig som at vi skal jobbe for å tette gapet.

Ingenting av dette kan tolkes som noen utflagging av klimapolitikken.

Det er lov å mene at utslippskutt i Norge burde gå raskere. Men klimamålene skal nås og norske utslipp skal reduseres.