Spaltist:  
Geir Flaaen Ramnefjell

Dette endrer alt. Eller?

Hvordan tenker vi om klimapolitikk når Florida blåses flatt og oversvømmes for andre gang på to uker?

Vi kan ikke forvente at ekstreme værhendelser vil være en avgjørende katalysator for støtte til klimapolitikk, skriver spaltist Geir Ramnefjell.
Vi kan ikke forvente at ekstreme værhendelser vil være en avgjørende katalysator for støtte til klimapolitikk, skriver spaltist Geir Ramnefjell.Foto: Foto: Montasje: REUTERS / Ricardo Arduengo og Lars Eivind Bones
Geir Flaaen Ramnefjell

– Det er en utrolig, utrolig, utrolig orkan… Jeg beklager, dette er bare forferdelig.

Vi er ikke vant til at værmeldere begynner å gråte på tv. Så da stemmen til Florida-meteorologen John Morales brast mens han rapporterte om orkanen Milton på direkten, gikk klippet viralt. Det lille sammenbruddet på tv ble et eksempel på det overveldende ved situasjonen. En kategori fem-orkan var meldt på vei mot kysten, to uker etter at en kategori fire-orkan feide over samme delstat med dødsfall og enorme ødeleggelser som resultat. Heldigvis ble den nedskalert før den traff land.

Spaltister i Altinget Klima og Energi:

Altinget Klima og Energi har seks faste spaltister. De skriver innlegg om aktuelle politiske saker hver sjette uke. Dette er spaltistene:

  • Amund Vik, spesialrådgiver i Eurasia Group, tidligere statssekretær i olje- og energidepartementet (Ap).
  • Siddharth Sareen, Forsker I, Fridtjof Nansens Institutt, og Professor II, senter for klima- og energiomstilling, Universitetet i Bergen.
  • Benedicte Solaas, direktør klima og miljø i Offshore Norge.
  • Marte Hansen Haugan, leder i Changemaker.
  • Geir Ramnefjell, sjef for myndighetsspørsmål i Deep Wind Offshore. Tidligere politisk redaktør og politisk kommentator i Dagbladet.
  • Heikki Holmås, direktør for strategi, energi og bærekraft i Sopra Steria Footprint. Tidligere utviklingsminister og stortingsrepresentant for SV. 

På trygg avstand fra katastrofeområdet kan man ta seg råd til å spørre: Slikt som dette må vel påvirke folks holdninger til klimapolitikk?

Når effektene av klimaendringer gir seg utslag i kraftigere ekstremvær, kommer man til slutt til et «vippepunkt» i befolkningen når det gjelder spørsmål om klimaendringer og hva som må gjøres?

Om ett år er allting glemt

Slikt som dette må vel påvirke folks holdninger til klimapolitikk?

En studie som ble publisert i mai i år gir ikke oppløftende resultater. Studien er gjennomført i USA, og har undersøkt hvordan det å ha blitt utsatt for fire typer ekstreme hendelser som kan knyttes til klimaendringer, påvirker holdninger.  

Blant de fire; oversvømmelser, orkaner, kraftige stormer og skogbranner, er det bare den siste som gir noe utslag.

Effekten av å ha vært utsatt for en brann endrer holdningene til klimaendringer og politiske virkemidler for å gjøre noe med det. Effekten er likevel kortvarig. Etter ett år er alt tilsynelatende «glemt», og holdningsendringene ikke lenger synlige i dataene som er undersøkt.

Les også

Dobbel flom i kjelleren 

 Det er lite som tyder på at flommene har påvirker klimadebatten her hjemme i nevneverdig grad

I fjor ble Sør-Norge rammet av ekstremværet «Hans», med store nedbørsmengder som førte til flom, jordskred og oversvømmelser.

Knappe to uker seinere kom et nytt, stort nedbørsfelt som førte til at folk som var rammet av «Hans» fikk kjelleren sin fylt med vann for andre gang på kort tid.

I sommer har det igjen vært større flomhendelser i Norge, hvor særlig Telemark har vært rammet av den typen serie med flommer som mange opplevde i fjor.

Jeg kjenner ikke til om det har vært gjort studier i tilknytning til dette, men det er lite som tyder på at flommene har påvirker klimadebatten her hjemme i nevneverdig grad. 

Les også

Krabben og det kokende vannet

Vi kan ikke forvente at ekstreme værhendelser vil være en avgjørende katalysator for støtte til klimapolitikk

En skal selvsagt ikke utelukke at økende styrke i ekstremvær på et tidspunkt vil endre på dette bildet. Studien fra USA er fersk, men av metodetekniske grunner baserer den seg på data fra perioden 2010 til 2014.

Funnene i den amerikanske undersøkelsen er likevel nokså representativ for hva som har kommet fram i andre rapporter. Forskerne bak undersøkelsen peker på at en gjennomgang av flere studier viser at sammenhengen mellom ekstreme værhendelser og holdninger til klima, er uklare.

Handlingslammelsen i møte med klimaendringene er blitt sammenliknet med krabben som kokes sakte. Vi reagerer ikke fordi endringene kommer snikende.

Denne forskningen kan tyde på at vi har en utfordring til: Heller ikke krabbene som slippes nedi det kokende vannet reagerer. 

Min umiddelbare følelse da jeg så klippet om Florida-meteorologen, ender altså i en litt mindre intuitiv konklusjon: Vi kan ikke forvente at ekstreme værhendelser vil være en avgjørende katalysator for støtte til klimapolitikk.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024