Forsvarer arbeidsgivers rett til å holde igjen sykepenger

Ikke legen som sykmelder 

Brenna mener imidlertid  at arbeidsgiver kan ha helt legitime grunner til å stille spørsmål ved om en person fyller kravene for rett til sykepenger. 

– Selv om det er en vanlig oppfatning at legen er den som sykmelder, er legens sykmelding i en sykepengesak formelt sett en sakkyndig uttalelse til et krav om sykepenger, sa hun.  

Brenna understreker også at denne ordningen bidrar til å forhindre at arbeidstakere urettmessig får utbetalt sykepenger, og at bruk av dette virkemiddelet skal være et unntak.

– Så langt i år er det registrert i overkant av 1200 inntektsmeldinger med tvil om arbeidsuførhet av totalt 575.000 inntektsmeldinger. Jeg vil selvfølgelig følge med på utviklingen på dette området, lover arbeidsministeren.

Lang behandlingstid

Når arbeidsgiver nekter å godta sykmelding, kan arbeidstaker søke om å få sykepenger direkte fra NAV, men behandlingstiden på slike søknader kan være lang. Watne viste til eksempler på arbeidstakere som har gått uten inntekt i opp mot et år.

– Det er helt urimelig at arbeidsfolk skal stå uten inntekt i nesten ett år når de er syke. Det er arbeidsgiver som har ansvaret her, men det har også NAV, sa hun.

– Enten må arbeidsgivers mulighet til å sabotere sykepengeutbetalingen stoppes, eller så må Nav bli langt raskere i sin behandling av sånne saker.

Arbeidsministeren var ikke uenig i at så lange ventetider er problematisk.

– Det er dramatisk for den enkelte å bli stående uten inntekt, spesielt hvis det ikke er noen grunn til å bestride sykmeldingen. Derfor har vi jo dette sikkerhetsnettet ved at Nav da skal utbetale sykepenger i mellomtiden, sa Brenna.

Hun forsvarte likevel tydelig at ordningen er som den er.

– Selv om det egentlig ikke er noe vi liker at skjer, for ideelt sett hadde det vært tillit både mellom lege, den ansatte og arbeidsgiver, så er det likevel viktig at dette er mulig å gjøre. Rett og slett fordi vi må være sikre på at den som har rett på sykepenger, får det, og at den som ikke skal ha det, ikke får det.

Klasseforskjell

Watne svarte med å uttrykk sterk bekymring for det hun mener er en forskjellsbehandling i det norske velferdsystemet.

– For politikere og for andre i andre yrker, der man har typisk høy lønn og behagelige dager på kontor, er det en selvfølge at arbeidsgiver betaler lønnen i tide, enten man er syk eller frisk. I mange av de tøffe yrkene må man få sykepengene sine utbetalt fra Nav, og det er deres sykmeldinger som oftest blir bestridt. Det er ingen grunn til å tro at tømrere jukser mer enn ingeniører. Likevel får tømrerne oftere nei. Det er den som skal ha sykepenger, som er den svake part, sa hun.

Men Tonje Brenna mener likevel ikke det er behov for noen særskilte tiltak for å møte denne problematikken, og advarte samtidig mot å gjøre dette til et spørsmål om klasseforskjeller i velferdssystemet.

– Vi skal være litt forsiktige med å karakterisere det sånn at den som jobber på kontor, alltid har behagelige dager og alltid får sine rettigheter ivaretatt, aldri kommer i konflikt på arbeidsplassen eller aldri får bestridt sin sykmelding, mens folk som jobber i industri eller bygg og anlegg, i hotell- og restaurantbransjen eller andre steder alltid har det vanskelig. Det å få bestridt sin sykmelding kan skje nær sagt uansett hvor du jobber, sa hun.

– Jeg mener at vi må ha et system for trygghet for den enkelte ansatte og også i stort gjennom Nav, som gjør at uansett hvem du er, og uansett hvor du jobber, skal det være etterrettelig og rettferdig, den måten systemet behandler deg på.

Spørsmålet ble opprinnelig fremsatt av Mímir Kristjánsson, men han er denne uken i New York i forbindelse med generalforsamlingen i FN.