Økt støtte for tøffere migrasjonspolitikk: «Vi kan rett og slett ikke fortsette å ta så mange mennesker inn i Europa»

BRUSSEL: Den østerrikske kansleren kalte det et «paradigmeskifte», den tsjekkiske statsministeren snakket om brutte tabuer, mens presidenten for EU-sjefenes klubb, Charles Michel, kalte det en jevn endringstakt.

Uavhengig av ordvalg var den enstemmige vurderingen at det skjedde noe på forrige ukes EU-toppmøte i Brussel. Der ble retningen satt for en strammere linje i asylpolitikken i Europa.

– Jeg har deltatt på Det europeiske råds møter i nesten ti år, og jeg kan se stadig større sammenfall i posisjoner, spesielt når det gjelder den eksterne dimensjonen av migrasjon, sa Det europeiske råds president Charles Michel. 

Vi snakker nå om ting som tidligere var tabu.

Petr Fiala
Tsjekkias statsminister

– Vi snakker nå om ting som tidligere var tabu, sa Tsjekkias statsminister Petr Fiala.

Disse endringene har særlig den danske statsministeren, sosialdemokraten Mette Frederiksen, presset på for i mange år. Også før hun fikk regjeringsmakt i Danmark. Nå ser hun med glede på den økte støtten i Brussel.

– Nå er vi på et punkt der flertallet av europeiske ledere ønsker å stramme inn innvandringspolitikken, få kontroll over de ytre grensene og også se på noen av de mer langsiktige løsningene, for eksempel sentre utenfor EU, sa Frederiksen.

Vil ha «innovative løsninger»

Allerede før møtet var hun medarrangør for en samling av ledere fra 11 land, som alle støtter at EU ser nærmere på det de kaller «innovative» måter å håndtere migrasjon på. Flere ønsker fortsatt å bli med, opplever Frederiksen.

– Det er spesielt å oppleve. Jeg husker første gang jeg dro til Brussel og tok opp disse spørsmålene. Da var det som å rope i en tom håndballhall på Jylland. Og nå er det bare veldig, veldig mange land som jobber sammen om dette. Så sett fra et dansk perspektiv er det ekstremt positivt ettersom ting utvikler seg, sa den danske statsministeren og la til: 

– Ingen tror at folk flykter for moro skyld, og vi har mange kriger og konflikter, men vi kan rett og slett ikke fortsette å ta så mange mennesker inn i Europa.

Poststasjoner utenfor EU

Nøyaktig hva de europeiske lederne blir enige om å gjøre, er ennå ikke krystallklart.

Men i konklusjonene fra torsdagens møte skriver de at «nye måter å forebygge og bekjempe irregulær migrasjon må vurderes i samsvar med EU-retten og folkeretten». 

Samtidig er den klare oppfordringen fra et flertall av landene at mer må gjøres for å deportere de flere hundre tusen avviste asylsøkerne som befinner seg på europeisk jord.

Dette må gjøres ved å «bruke all relevant EU-politikk, instrumenter og verktøy, inkludert diplomati, utvikling, handel og visum», heter det i en uttalelse. Nå spilles ballen over til presidenten for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen.

Jeg husker første gang jeg dro til Brussel og tok opp disse spørsmålene. Da var det som å rope i en tom håndballhall på Jylland.

Mette Frederiksen
Danmarks statsminister

Etter møtet bekrefter hun at hun vil komme med et forslag til nytt flyttedirektiv og at hun vil se på om det er mulig å etablere felles flyttesentre for de som ikke har oppholdsrett. Det kan imidlertid vise seg å være juridisk vanskelig, erkjente hun.

– Det er åpne spørsmål. Hvor lenge vil folk være der? Hva skal vi gjøre hvis det ikke er mulig å sende folk tilbake? Dette er ikke trivielle spørsmål. Men det er et tema vi diskuterer, sa von der Leyen.

Samtidig vil hun se på om EUs regler om såkalte trygge tredjeland bør justeres slik at det blir lettere å deportere til land som ikke er der migrantene kommer fra. 

I Norge ble det i fjor fremmet et forslag i Stortinget om opprettelse av asylmottak i utlandet, og også foreslått at man skulle inngå samarbeid med Danmark, Storbritannia og/eller Italia «med sikte på å få på plass en felles løsning for asylmottak i utlandet.»

Forslaget ble fremmet av Erlend Wiborg fra Frp. Også året før fremmet Frp et lignende forslag. Begge ble avvist av Stortingsflertallet. Kun Frp og en representant fra Sp stemte for.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet la likevel til at de «er åpne for nye løsninger på migrasjonsutfordringer og mener at nye initiativ må skje i tett samarbeid med europeiske partnere innenfor internasjonale konvensjoner og våre menneskerettslige forpliktelser». 

Ny kommissær varsler nye tider

Ursula von der Leyen forrige asylkommissær var den svenske sosialdemokraten Ylva Johansson. Hun var svært kritisk til den danske linjen og har ved flere anledninger på det sterkeste avvist planer om at asylsøkere kan få søknadene sine behandlet i land utenfor EU, bedre kjent som Rwanda-modellen, som uforenlige med EUs regler. 

Når vil den østerrikske konservative kommissæren Magnus Brunner få ansvar for den posten – hvis han kommer seg gjennom høringen i Europaparlamentet i begynnelsen av neste måned. Han regjering ligger nærmest den danske linjen på dette feltet.

Østerrikes kansler Karl Nehammer gjorde det klart etter møtet at han ser «et stort potensial» i å få Brunner på posten når det gjelder ønsket om å stramme grepet i Europa og for eksempel å etablere den typen sentre.

– Som kansler vil jeg gjøre alt jeg kan for å støtte arbeidet hans hvis han blir godkjent som kandidat,» sa Nehammer.

Nei takk fra S-gruppen

Men lederen for de europeiske sosialistene i Europaparlamentet avviser på det sterkeste ideen om deportasjonssentre på utenlandsk jord. På et innledende møte mellom de sosialdemokratiske lederne i EU, uttalte Iratxe García Pérez, som leder den sosialdemokratiske partigruppen, at de «alltid har motsatt seg enhver eksternalisering av asyl- eller utvisningspolitikk fordi den bryter med folkeretten, som EU-retten er basert på».

Den spanske statsministeren, Pedro Sánchez, var heller ikke begeistret for de nye tonene. Han mener sentre utenfor EU vil skape flere problemer enn de vil løse. I stedet mener han at det handler om hva EU ønsker å være. 

Et rikt og åpent EU eller et fattig og lukket EU? Vi må møte fenomenet migrasjon med fremtidige generasjoner i tankene og ikke neste valg.

Pedro Sánchez
Spanias statsminister

– Et rikt og åpent EU eller et fattig og lukket EU? Vi må møte fenomenet migrasjon med fremtidige generasjoner i tankene og ikke neste valg, sa Sánchez.

Den avtroppende belgiske statsministeren, Alexander De Croo, er heller ikke begeistret for ideen om sentre av et eller annet slag.

– Alle disse løsningene med migrasjonssentre har bare ikke fungert. Det har aldri vist seg å være særlig effektivt, og det har vært veldig, veldig dyrt, sier han.

I stedet trekker han frem nye økonomiske avtaler med land som Tunisia og Egypt, som også inkluderer krav om grensekontroll.

– Vi kan se at virkningen av disse avtalene er helt enorm, sier han, og refererer til den drastiske nedgangen i kryssinger over Middelhavet på de samme rutene som EU har vært vitne til det siste året.

Et åpent sinn

Den irske statsministeren, Simon Harris, kaller Rwanda-modellen, som både Storbritannia og Danmark strakte seg langt for å gjøre til en suksess, for «helt idiotisk». Men han ønsker ikke å stå i veien for andre nye metoder.

– Jeg sier veldig tydelig at Rwanda-politikken ikke på noen måte etter min mening var en fornuftig politikk, eller levde opp til menneskerettighetsstandarder og lover. Men bare fordi den modellen var feil, betyr det ikke at det ikke finnes andre veier å gå, sa Simon Harris, som lovet å ha «et åpent sinn» om nye forslag.

Tysklands kansler Olaf Scholz påpeker at deportasjonssentre, som de von der Leyen nå skal utrede, ikke er «en reell løsning» for et stort land som Tyskland, som i slutten av september huset rundt 250.000 avviste asylsøkere. I stedet understreket han behovet for å gjøre mer på EU-nivå for i fellesskap å kickstarte deportasjoner.

Å gå solo – i Albania

I mellomtiden har flere land gått alene. Denne uka åpnet to omdiskuterte mottakssentre i Albania, som den italienske regjeringen vil bruke for asylsøkere som blir hentet i Middelhavet. De vil være ansvarlige for asylbehandlingen av de som den italienske regjeringen ikke forventer å ha behov for beskyttelse fordi de kommer fra en rekke såkalte trygge tredjeland.

Den nye høyreorienterte regjeringen i Nederland kunngjorde denne uka under et besøk i Uganda at de jobber med en avtale om å opprette et deportasjonssenter i det afrikanske landet for avviste asylsøkere fra regionen, som har uttømt alle ankemuligheter.

Ideen har bare så vidt forlatt tegnebrettet, og nederlandske kilder understreker at de er langt fra i stand til å vurdere hva som faktisk er teknisk og juridisk gjennomførbart.

De bemerker imidlertid at den ugandiske regjeringen har erklært seg åpen for å forhandle med nederlenderne om en løsning.

I Amnesty International beklager lederen for organisasjonens EU-kontor de nye tonene fra begge landene og Ursula von der Leyen.

– EU-kommisjonens skammelige helomvending om deportasjonssentre og andre såkalte 'innovative måter' for å motvirke migrasjon er svært alarmerende, sier EU-sjef Eve Geddie.

– Regjeringer vet at det å prøve å sende folk til land som de ikke har noen tilknytning til og hvor det ikke er noen garanti for rettferdig prosess er ulovlig, umulig i praksis og kostbart. Uansett hvor slike ordninger har blitt innført, har de resultert i katastrofale menneskerettighetsbrudd, samtidig som de har hatt en ødeleggende effekt på asylsystemene, avslutter hun.

På den annen side, på et møte med høyreorienterte nasjonalistpartier andre steder i Brussel på torsdag, ble det ønsket varmt velkommen av nederlandske Geert Wilders, som har Frihetspartiet som er det dominerende partiet i landets nåværende regjering.

– En ny vind blåser over Europa, sa Wilders.

----

Artikkelen er oversatt til norsk og redigert av Veslemøy Østrem.