En hyllest til frontlinja i velferdsstaten

En av dem jeg har møtt i høst er Tobika Pheiffer, som jobber i Nav Østensjø i Oslo. Hun har tatt med seg Nav-kontoret ut på gata, bokstavelig talt.

Gjennom prosjektet Oppsøkende Nav har hun oppsøkt 90 ungdommer i bydelen – og fått over halvparten av dem ut i jobb eller på skole. Resten har kommet i kvalifiserende tiltak eller en henvist til andre tjenester. For å få til det, måtte hun ty til utradisjonelle metoder.

Med hjerte for ungdommen

Hennes første møte med den første ungdommen i prosjektet, var på en parkeringsplass på Manglerud, en høstettermiddag etter klokken 17. Den unge mannen hadde vært i kontakt med Nav tidligere, men det gikk ikke så bra. Det hadde vært mye krangling med veileder, avlyste avtaler og han dukket stort sett bare opp når han trengte penger.

Det var ikke den hjelpen Nav-kontoret ønsket å gi en ung mann på terskelen til livet.

Halvannet år etter det møtet på parkeringsplassen er han i full jobb, og stortrives. Fortsatt har han og Tobika kontakt – han sender hyggelige meldinger på Snap og forteller hvordan det går. Å ta med seg Nav-kontoret dit ungdommene er, er et en av suksesskriteriene til prosjektet Oppsøkende Nav, som er finansiert av Oslo kommune.

Men de fleste får det de trenger inne på Nav-kontorene, gjennom møter og veiledning. I min tid som leder for Nav har jeg møtt mange av dem. Jeg slutter aldri å la meg imponere. På våre kontorer kjemper de ansatte for å hjelpe de som trenger det mest, og er eksperter på å navigere i den store og komplekse velferdsstaten som Nav forvalter. De som er syke skal sikres inntekt. De som har havnet i økonomisk uføre skal få råd og veiledning. De som strever med å finne sin plass i samfunnet og i arbeidslivet, skal få både støtte og erfaringer som gjør at de opplever at også de de har noe å bidra med, og til å finne en egnet plass enten i arbeid eller utdanning.

Større oppgaver

Kollegene forteller om en hverdag som oppleves som viktig og givende, men det er også en svært krevende jobb. Det er mange som trenger hjelp av Nav, og hver dag må det gjøres tøffe prioriteringer. Vi skal hjelpe tusenvis av ukrainske flyktninger i jobb. Veldig mange sliter økonomisk i kjølvannet av den voldsomme prisstigningen og trenger økonomisk bistand. Sykefraværet i Norge er skyhøyt, og antallet personer på arbeidsavklaringspenger øker betraktelig. AAP-mottakere skal avklares til arbeid eller uføretrygd og skal ha tett oppfølging – ofte i flere år. Ikke minst skal vi prioritere de unge som står i fare for å falle utenfor arbeid og utdanning.

Vi skal forvalte politikk og forklare et komplisert regelverk, som for noen oppleves som uforståelig eller for dårlig, og veiledernes tid er en begrensa ressurs.

I tillegg må de ofte tåle skremmende hendelser.

Det viktigste vi gjør

For bare noen uker siden opplevde Nav Åsane i Vestland en bombetrussel som førte til full evakuering og utrykning fra nødetatene. Det gikk heldigvis bra denne gangen, men det er bare et av mange eksempler på hva førstelinja vår må håndtere.

Fra januar til juli i år ble det registrert over 1 300 vold- og trusselsavvik mot Nav. Mange skjer over telefon til kontaktsenteret vårt, men det skjer også på Nav-kontorene.

Mange av de som kommer på et Nav-kontor er i en vanskelig livssituasjon. Noen er i krise eller akutt nød. De trenger penger. Nå. De kan være svært syke. De kan være traumatiserte av kriger og konflikter i landet de opprinnelig kommer fra. De skal møtes med respekt. De skal møte en veileder på Nav som vil snakke med dem, gi dem veiledning, gi dem hjelp.  

Samtidig skal ansatte i Nav følge et regelverk som er politisk bestemt. Selv om regelverket gir noe rom for skjønn, er det også viktig å sikre likebehandling. Det betyr at mange av de som kommer til Nav vil få avslag på det de ber om. De vil bli skuffet. 

På de største Nav-kontorene i Norge jobber det hundrevis av mennesker. På det minste er det én ansatt. Jobben er den samme: Å gi folk den hjelpen de skal ha og støtten de trenger, når de strenger den.

Noe av det viktigste vi gjør i Nav er å sørge for at førstelinja har de verktøyene de trenger for å gjøre jobben sin. Og det vil alltid være rom for forbedring.

Riksrevisjonen har for eksempel nylig pekt på at tiltakene rettet mot unge som enten er eller står i fare for å havne i utenforskap, virker for dårlig. Blant annet fordi samarbeidet med helsetjenesten ikke er godt nok.

Derfor er det så viktig å lykkes med ambisjonene våre for de neste årene. To av dem lyder: Sammen skal vi finne løsninger med dem som trenger det mest, og alle skal få pengene de har krav på – enkelt og forutsigbart.

Vi trenger et solid apparat i bunn for å klare å yte hjelpen på best mulig måte. Og så trenger vi mennesker som Tobika Pheiffer og alle kollegene hennes, med deres unike fagkompetanse. For i møtene mellom de som trenger oss, og Nav-veilederen, oppstår det virkelig verdifulle øyeblikkene som gjør en forskjell i folks liv.