Frp ønsker mindre trygghet på norske veier

Nylig gikk Frps justispolitiker Tor André Johnsen, ut med at de nok en gang ut ønsker å legge ned Utrykningspolitiet (UP). Dette er fordi Frp mener at UP visstnok tar ressurser fra «mer alvorlig kriminalitet».

Ikke lenge etterpå gikk han også ut med at Frp ønsker billigere bøter. Begge tiltakene har vært et langvarig ønske hos Frp, men heldigvis for trafikksikkerheten på norske veier har de ikke fått gjennomslag enda.

UP – en trygghet i distriktene
UPs oppgaver omhandler trafikksikkerhet, kriminalitetsbekjempelse på vei og beredskap. De har blant annet utarbeidet en liste over ulykkesutsatte strekninger som de bruker for å gjennomføre kontroller – det er spesielt viktig i disse sommermånedene som topper ulykkesstatistikken. 

Det er viktig å understreke at behovet for UP utløses av den hensynsløse atferden folk velger å utvise på norske veier. Selv om mange kan synes at det går alt for sakte er det viktig at alle forholder seg til den samme fartsgrensa. Fartsgrenser er laget for at du skal ta innover deg kjøreforholdene på veien og ha størst mulig sjanse for å overleve dersom du først blir utsatt for en ulykke. Som lokalkjent vet kanskje jeg at det kommer en skarp sving eller et hjortetrekk rundt neste hjørne, men det vet ikke nødvendigvis du som nestemann. Da er det viktig at kjørereglene er de samme for alle.

Det er kanskje ikke realistisk at vi klarer å få en 0-statistikk på norske veier, da ulykker også kan forårsakes av forhold vi selv ikke har kontroll over, men vi er nødt til å prøve. UP er et ekstremt viktig virkemiddel i denne sammenhengen. Frp må huske at dette faktisk handler om død og liv, og at UP er en trygghet på veien som skal forhindre at liv går tapt. 

Men for å oppsummere dagens regelverk: Hvis du får en bot som virkelig svir, har du som regel også virkelig skyld.

Ellen Rognerud
Sentralstyremedlem, Senterungdommen

Bøtene er ikke høyere enn du gjør dem til

Frps Tor André Johnsen maler et bilde av at formålet med dagens trafikkbøter er at «folk skal flås og nærmest settes i et økonomisk uføre, bare fordi man har vært uoppmerksom et lite øyeblikk».

Jeg har vanskelig for å se Johnsens argumenter på dette punktet. Trafikkbøtene som settes etter dagens regelverk er både forholdsmessige og forutsigbare. Dersom du bryter «mindre alvorlige» lover, som f.eks påbudte lystegn, er boten på knappe 3 900 kroner. Dette vil jeg si er et godt eksempel på noe som kan skje fordi man er uoppmerksom, men boten reflekterer lovbruddet og er ikke akkurat noe som setter deg i økonomisk uføre.

Når det kommer til fartsgrenser er det slik at desto høyere fart du bryter fartsgrensa, jo høyere blir boten. Dersom du bryter fartsgrensa i 70-sonen vil boten variere fra 1150 kr til 15 200 kr, avhengig av farten. Med andre ord er dette heller ingen summer som bør sette deg i økonomisk utføre.

Dersom du i tillegg skulle kjøre i ruspåvirket tilstand vil boten måles ut ifra 1,5 ganger månedslønna, slik at de som tjener mer ikke skal komme lett unna med «småpenger» i bot når de bryter de mest alvorlige trafikkreglene. Strengt? Absolutt, men her er vi også langt fra «små, uoppmerksomme øyeblikk» og langt over på grovt, forsettlige handlinger.

Men for å oppsummere dagens regelverk: Hvis du får en bot som virkelig svir, har du som regel også virkelig skyld.