Jurist: Å ha rett til å endre juridisk kjønn raserer kvinnekampen

Ingen begrensing på antall ganger man kan bytte kjønn

Loven gir altså undertegnende rett til å endre sitt juridiske kjønn til «kvinne», og dermed få alle de særrettighetene som tilkjennes kvinner, blant annet i likestillings- og diskrimineringslovens formålsparagraf, studiepoeng og FNs kvinnekonvensjon. Hvis undertegnende skal etablere et styre i aksjeselskap med ni andre kompiser, kan fire av oss bare bytte kjønn. Loven stiller kun til vilkår at fire av oss «opplever» en tilværelse av kvinne. Hvorvidt det er reelt eller ikke, sitter kun personen selv med fasiten på.

Lovens forarbeider viser også til at det ikke er noen begrensning på hvor mange ganger man kan bytte juridisk kjønn. I teorien kan man altså bytte til kvinne før et studieopptak, få tilleggspoeng, også bare bytte tilbake etter et par måneder. Studieplassen, på bekostning av en biologisk kvinne, er sikret!

Uante konsekvenser?

Det er naturligvis forskjell på hva som er lovlig og riktig i denne saken. At man skal bytte kjønn for å holde kvinner utenfor, er nok ikke etisk forsvarlig. Jeg tror ikke politikere har skjønt hvilken adgang de åpnet med loven i 2016, og hvor komprimerende den kan være for biologiske kvinners likestillingskamp. Jeg tør nesten ikke spekulere i hvilke konsekvenser åpningen for et tredje juridiske kjønn vil ha for samfunnets likestillingsarbeid. Den tid, den sorg.