Nye kostråd: På tide med en tydelig mat- og måltidspolitikk

15. august kom de nye kostrådene fra Helsedirektoratet. Rådene skal samle kunnskapen vi som samfunn har om hvilken mat som er bra for oss, og er ett av flere viktige virkemidler for at flere skal spise sunt. Eksempler på andre slike virkemidler er pris, merking og regulering av markedsføring.

Selv om myndighetene gir råd, har vi fortsatt en lang vei å gå for at flere faktisk skal følge dem. Undersøkelser viser at det varierer hvorvidt folk prøver på dette eller ei.

Til syvende og sist er det selvsagt opp til hver enkelt hva man vil spise, men ikke alle er så heldige å kunne velge hva som havner på middags- eller lunsjtallerkenen.

Mange hundretusen måltider hver dag

Eldreomsorgen, sykehus, barnehager, skoler og andre institusjoner serverer hver eneste dag mange hundretusen måltider til barn og voksne over hele landet. Enkelte spiser hvert eneste måltid ved en institusjon, mens andre daglig spiser lunsj i kantina på jobb ved en offentlig arbeidsplass.

Enkelte spiser hvert eneste måltid ved en institusjon.

Dermed har disse institusjonene et stort ansvar, ikke bare for folkehelsa, men også for den direkte påvirkningen innkjøpene deres har på matmarkedet vårt.

Offentlige innkjøp utgjør nemlig så store mengder av maten vi spiser i landet vårt at krav som stilles ved slike innkjøp kan ha en direkte påvirkning på etterspørselen etter sunn mat.

Likevel stilles det i dag altfor få krav til sunnhet og bærekraft for maten som serveres i det offentlige.

Helsedirektoratet har riktignok en veileder for offentlige anskaffelse der dette er noe de anbefaler, men de kommer ikke med noen forpliktelser. Det er heller ikke noe systematisk tilsyn knyttet til hvorvidt barnehager og SFO følger dem.

En rapport vi i Forbrukerrådet laget i samarbeid med Kost- og ernæringsforbundet i 2018, viste at mange ansatte i barnehager og SFO ikke en gang var klar over at retningslinjene fantes, og dessverre er det lite som tyder på at dette har endret seg. For eksempel viser en doktorgradsstudie fra OsloMet at hver tredje barnehage i Norge mangler pedagogiske planer for maten de serverer barna.

Bør se til nabolandene

For folkehelsa hjelper det lite å vite at kostrådene finnes, de må følges. Og når ikke en gang offentlige institusjoner følger offentlige kostråd, kan veien til et bedre kosthold på nasjonalt nivå virke lang.

For folkehelsa hjelper det lite å vite at kostrådene finnes, de må følges. 

I begge nabolandene våre har mange kommuner vedtatt en egen mat- og måltidspolitikk. Denne legger føringer for all mat som serveres i kommunen, enten det nå er i barnehager, SFO eller på sykehjem.  

Hva betyr dette, helt konkret? Jo, at et eget styringsdokument som forteller noe om deres mål og verdier for maten innbyggerne skal få servert, forankres i alle deler av kommunen. Politikken lages i samarbeid med kjøkken, helsepersonell, innkjøpere, pedagoger, pårørende – og viktigst av alle, brukeren. Det er rett og slett bindeleddet mellom kommunestyresalen og kjøkkenet.

En kommune som har lykkes med dette, er København. Erfaringer derfra viser at å ha en egen mat- og måltidspolitikk gir bedre forankring, flere ressurser og økt satsing på god matomsorg. I tillegg har de som bruker tjenestene blitt mer oppmerksomme på hva de kan forvente av det offentlige tilbudet. 

Still krav til maten

Forbrukerrådet mener at vi bør gjøre som både Sverige og Danmark, og få på plass en egen mat- og måltidspolitikk i kommunene.

Det trenger ikke være komplisert, men det krever at man innad i kommunen er enige om å stille noen krav til maten innbyggerne skal få servert. Hvilken mat vil vi for eksempel at skal være lettest tilgjengelig for barna våre?

Hvilken mat vil vi at skal være lettest tilgjengelig for barna våre?

En mat- og måltidspolitikk som stiller krav fundert i de nye kostrådene, vil være et effektivt grep for å sørge for at flere av oss får i oss mer av den bra maten.

For kunnskapen finnes, og det skorter ikke på veiledere, retningslinjer og prosedyrer for ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Men uten en klar politikk for dette i kommunene vil veien fra gode formuleringer og råd på Helsedirektoratets nettsider til folks tallerkener, være lang.