Vi bruker mer penger på bygg – fordi barna fortjener en god barnehage

Cathrine Strind Amundsen i For Velferdsstaten har rett i at den nye barnehageloven må sette barna først. Dette var også kjernen i det første barnehageforliket – å sikre barna en god oppvekst og samtidig gjøre det lettere for begge foreldrene å være i jobb. Problemet med hennes fremstilling, er at den bygger på de bruddstykker av virkeligheten som passer inn i organisasjonens verdensbilde. Fakta må presenteres i sin helhet.

Offentlig-privat samarbeid som nøkkel

Det er ingen tvil om at den norske velferdsstaten har et godt omdømme internasjonalt. Men Amundsen nevner ikke at en del av dette omdømmet skyldes det vellykkede samarbeidet mellom privat og offentlig sektor innen flere velferdstjenester, inkludert barnehager. I tillegg til at vi blant annet har universelle velferdsordninger og gratis utdanning, har vi også et samarbeid mellom private og offentlige aktører som styrker velferdssektoren. Dette samarbeidet har ført til høyere kvalitet og bedre tilgjengelighet på tjenestene, større valgfrihet for innbyggerne, økt innovasjon og utvikling, samt mer effektiv bruk av ressurser, slik at innbyggerne får mer kvalitet for hver krone. Dette er spesielt blitt tydelig i barnehagesektoren. Privat-offentlig velferdssamarbeid gir bedre resultater. 

Eierne våre har hele tiden vært åpne på at skatt var en liten del av grunnen til at de flyttet til Sveits.

Ragnar Sagdahl
Læringsverkstedet

Når For Velferdsstaten påstår at de svært omstridte rapportene fra BDO som ble lagt til grunn for regjeringens forslag til ny barnehagelov var solide, handler det igjen om hvordan fakta presenteres. BDO ble kritisert fra flere hold for metodebruk, feilaktige beregninger og en rekke mangler var også en del av kritikken mot rapportene. Det er grunn til å anta at noe av grunnen til at partiene på Stortinget bruker tid på å komme frem til et barnehageforlik, er at grunnlaget høringsnotatet baserer seg på ikke benytter reelle fakta. Reelle fakta gir likeverdige løsninger.

Eierne våre har hele tiden vært åpne på at skatt var en liten del av grunnen til at de flyttet til Sveits. På den måten kunne de unngå å selge barnehager for å betale skatten, slik mange norske bedriftseiere har måttet gjøre de senere årene. Formuesskatten det året var høyere enn overskuddet i Læringsverkstedet. Men hovedgrunnen til flyttingen var at eierne ville følge den internasjonale veksten i barnehagekjeden. Det er ikke bare den norske velferdsstaten som har et godt omdømme. Det har også det nordiske barnehagesynet. Internasjonalt etterspør de mer av det barnehagebarna i Norge opplever. Derfor har våre eiere en ambisjon om at også barn i andre deler av verden fortjener å erfare det nordiske barnesynet. Det er til alle barns beste. 

For Velferdsstaten kan ikke bare se på ett løsrevet tall. 

Ragnar Sagdahl
Læringsverkstedet

Da er vi inne på det at Amundsen insinuerer i innledningen av sin kommentar, at våre eiere og Læringsverkstedet ikke står til tjeneste for barnas beste. Det å insinuere intensjonen til for eksempel en privat barnehageeier er ødeleggende for debatten, spesielt fordi det ikke forholder seg til fakta. Og jeg er ikke kjent med at For Velferdsstaten noen gang har snakket med eierne våre. Læringsverkstedet ble dannet av barnehageforeldre, for barn og familiene deres, og i et generasjonsperspektiv.