EU forhandler om arbeidstakeres rett til å "logge av"

Hva gjør du når sjefen sender deg en epost klokken ni om kvelden, når hun endelig har fått lagt smårollingene og har tid til å få gjort det hun ikke rakk tidligere på dagen?

1. Du leser ikke eposten før neste morgen fordi du kun sjekker epost i arbeidstiden?
2. Du leser eposten men svarer ikke, fordi det er utenfor arbeidstiden? 
3. Du svarer selv om det ikke haster, for å vise sjefen at du er pliktoppfyllende og at du følger med?

Pandemien satte fart på mulighetene for å jobbe digitalt andre steder enn på kontoret. Men snart innså arbeidstakere at denne friheten også kom med noen ulemper. I EU diskuteres hvordan partene i arbeidslivet best skal møte utfordringer med nye arbeidsformer, og hvilken rett ansatte skal ha til "å logge av". 

Bakgrunnen for forslaget er en bekymring for at skillet mellom jobb og fritid blir utflytende, og at ansatte kan føle at de alltid må være digitalt tilgjengelige for arbeidsgiver. 

Hard internasjonal konkurranse 

Europa går inn i en tid med hard konkurranse og omveltning til det grønne skiftet. Europa forsøker å "koble seg av" sin avhengighet fra Kina, møter tøff konkurranse fra USAs subsidiepakke til egen industri, og sliter med høye priser som følge av krigen i Ukraina. EU baler derfor med spørsmålet om hvordan arbeidsstokken kan rustes best mulig, for å sikre europeisk konkurransekraft.  

EU har overlatt til partene i arbeidslivet til å komme til enighet, før neste skritt blir lovregulering på EU-nivå. Forhandlinger startet opp i oktober 2022. Partene har i utgangspunktet ni måneder på seg til å bli enige, men kan be om tre måneders utsettelse ved behov. 

Ny arbeidstidsbestemmelser i Norge

I Norge har Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) innhentet forskning om erfaringer med hjemmearbeid. I tillegg er arbeidstidsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven endret, slik at de gjelder fullt ut nå også for hjemmearbeid. Dermed gjelder de samme reglene hjemme, som på jobb.

Gjennom arbeidsgiverorganisasjonen SGI Europe bidrar flere norske arbeidsgiverorganisasjoner, blant annet KS og også staten som arbeidsgiver, i EUs forhandlinger. 

Ingen er tjent med at arbeidstakere jobber døgnet rundt.

Arnfinn Bjørnshol
NHO

- Ingen er tjent med at arbeidstakere jobber døgnet rundt. NHOs standpunkt er at vi ikke må ikke ha for stramme reguleringer i Europa. Vi må finne gode løsninger nasjonalt og lokalt om hvordan vil vi ha det hos oss. Dette sa NHOs representant Arnfinn Bjørnshol på et seminar i regi av KS om problemstillingen onsdag morgen. Representanter fra arbeidstakersiden som var tilstede, nikket anerkjennende til dette standpunktet. 

Kampen står om handlingsrommet

Et problem som forhandlingspartene vil møte, er at det er ulike ønsker i Europa om detaljeringsgraden i et nytt regelverk. Noen medlemsland kan ønske en sterk regulering som beskytter arbeidstakernes rettigheter, mens andre land kan ønske å overlate et handlingsrom til partene lokalt.

For eksempel ville en arbeidstaker i Belgia svart "nummer 1" på spørsmålene foran. I Belgia har arbeidsgiver ikke fysisk mulighet til å sende arbeidsgivere epost etter klokken 17. Landet har altså valgt en streng regulering. Mange europeiske land har lav organiseringsgrad. I Frankrike har bare åtte eller ni prosent av arbeidsstokken organisert seg. Det betyr at et minstevern for de ansatte bør sikres gjennom lovgivning.

I de nordiske landene står derimot partssamarbeidet sterkt, og det er høy grad av organisering blant de ansatte. Det betyr at lovgiveren kan gi et stort handlingsrom til partene, slik at de kan fremforhandle den beste løsningen lokalt. Frontene vil dermed i EU stå mellom de som ønsker klare reguleringer, og de som ønsker et handlingsrom for nasjonale og lokale forhandlinger. 

Fleksibilitet for den enkelte mot arbeidsmiljø for alle

Behovet for fleksibilitet vil variere fra bransje til bransje, og kan også være ulikt innad i en og samme bedrift. Hensynet til at felles fysisk arbeidsmiljø der folk er tilstede, er på den andre siden også en viktig faktor. Disse to hensynene vil også være av betydning for diskusjonene i EU fremover, frem til partene sannsynligvis legger frem en avtale til sommeren 2023.