Hennes status som svensk kronprinsesse må nå anses som bekreftet

At Maria Malmer Stenergard er tiltenkt rollen som kronprinsesse i Moderaterna må herved anses som solid bekreftet. Hvis du får stillingen som utenriksminister etter bare to år som minister, er det lagt noen planer for fremtiden din. På CV-en hennes er det ikke mye som er relatert til utenrikssaker. Porteføljen av migrasjonsspørsmål fra de siste to årene er det nærmeste man kommer det. Før dette var Stenergårds arbeid gitt henne hjemlig bredde, med ansvar for alt fra trygd og skatter til miljø- og landbrukspolitikk.

Nå får hun også statusen som følger med en utenriksministerpost. Dette betyr imidlertid ikke at det å få tyngde skjer automatisk i det øyeblikket du blir utenriksminister. Høsten blir hektisk nok for Malmer Stenergard, men hvem lar seg ikke motivere av en utfordrende læringskurve?

Flere endringer

Når partimedlemmer fra Skåne skyves til side, er det alltid en risiko for at det blir dårlig stemning hos Moderaterna. Men det at Tobias Billström fra Skåne blir erstattet av Maria Malmer Stenergard fra Skåne, lindrer nok den friksjonen. Det samme gjør det faktum at Jessica Rosencrantz, som er født i Skåne, skal ta over etter sin navnesøster, Jessika Roswall, for å styre EU-spørsmål ved statsministerens kontor. 

Høsten blir hektisk nok for Malmer Stenergard, men hvem lar seg ikke motivere av en utfordrende læringskurve?

Rosencrantz blir minister for EU-saker, og kommer fra rollen som komiteleder for EU-komiteen i Riksdagen (og det ble tidlig hvisket at hun kunne være rustet for nye EU-oppdrag). At hun har klima- og miljøspørsmål i bagasjen fra tiden som talsperson vil nok være nyttig for henne i hennes nye rolle. 

Dousa in etter Forssell

Den nye migrasjonsministeren Johan Forssell, kan forvente å bli grillet fremover. Bistandsfeltet som han kom fra, er absolutt ikke uten konfliktlinjer, men migrasjonsspørsmålene er tøffere. Han overtar rollen fra nettopp Malmer Stenergard, og må sluttføre prosessen om informasjonsplikt fra Malmer Stenergard. (Regjeringen har satt i gang en prosess for å innføre en informasjonsplikt for en rekke offentlige ansatte, der de må informere politiket dersom de blir kjent med at folk oppholder seg illegalt i landet, red. anm).

Han overlater også ministerposten til en som ingen medier forutså, nemlig tidligere leder for Moderata ungdomsförbundet, tankesmie-leder Benjamin Dousa. Han vil tre inn i posten som minister for utviklingssamarbeid og utenrikshandel. Alt i alt kan man karakterisere dette som en ganske perfekt match mellom mellom nybegynnerportefølje og tidligere ansvarsområder.

Pehrson byts mot Persson

Et lite sjokk var også at regjeringspartiet Liberalerna også benyttet anledningen til å toppe laget – ved å byttet ministerposter internt! Liberalernas partiledare Johan Pehrson blir nå utdanningsminister mens Mats Persson tar over som arbeids- og integreringsminister. En noe uklar strategi som partileder Johan Pehrson beskriver i en debattartikkel i SvD, men hvor det er en klar linje – i tillegg til innsikten om at utdanning og arbeidsmarked og integrering er spørsmål som henger tett sammen – og der det stadig er mer statlig kontroll.

Dette er ikke første gang Liberalerna har ønsket å understreke sammenhengen mellom integrering-arbeidsmarked-utdanning, denne gangen ved å la ministrene i sine respektive departementer bytte plass og samtidig løfte spørsmålet høyere på agendaen.

At områdene henger sammen er det få som kan være uenig i, og endringen utgjør trolig ingen forskjell – annet enn i Liberalernas organisasjonskart.

Kommunene mangler myndighetskanaler

En fugl hvisker imidlertid at kommunene gjerne hadde ønsket en moderat til å lede Arbeidsdepartementet. Det de liberale signaliserer over hele linja, i begge disse departementene, er mer statlig kontroll. Kommuner kan leve med det, hvis det har tilgang på ministeren. Kommunale folk er vant til å kunne ringe departementet og snakke direkte med en S- eller M-minister om ulike forslag til tiltak. Rett og slett fordi det alltid er kanaler mellom kommunenivå og regjeringsnivå i de store partiene. 

Liberalerna har generelt en sterk iver for sentralisering, og mistror kommunenes evne til å forvalte, vel, hva som helst.

Dette finnes ikke på samme måte hos Liberalerna. Kommunene har ikke mange sterke L-folk som kan ringe og slå av en prat med Pehrson eller Persson. I tillegg har Liberalerna generelt en sterk iver for sentralisering, og mistror kommunenes evne til å forvalte, vel, hva som helst.

At kommunikasjonskanalene er svake mellom nivåer som er ganske sentrale på integrerings- og arbeidsmarkedfeltet, er muligens noe for Mats Persson å finne ut av nå i begynnelsen, mens Pehrson fokuserer sin innsats på utdanningssystemene.