Ukraina tar sine første skritt i EU-retning: – En investering i fred

For tidlig og for fort

For noen land var den nye anerkjennelsen av Ukraina i krigens første dager fortsatt mest symbolsk. Det var nervøsitet for at den utstrakte hånden ville komme for tidlig og ville gi urealistiske forventninger til det store, men fattige landet på EUs østflanke, som ikke akkurat var gryteklart til å innlemme i klubben, og absolutt ikke midt i en krig.

Bare noen måneder senere hadde det skjedd et så stort skifte i holdningene til europeiske ledere at landet mot alle odds fikk kandidatstatus.

Det startet et intensivt arbeid i Ukraina. Ved siden av kampene i skyttergravene var det også kamper for å oppfylle EUs krav om minoritetsbeskyttelse, kampen mot korrupsjon og opprydding i rettssystemet.

I fjor høst erklærte EU-kommisjonen ukrainerne så godt som klare til å starte tiltredelsesforhandlinger. En måned senere ga 26 av 27 EU-ledere sin velsignelse, mens den eneste motstanderen – Ungarns Viktor Orbán – beleielig nok tok en kort pause utenfor ledernes møterom i Brussel.

Et nytt hekkeløp

Nå har startsignalet for offisielle forhandlinger gått. Dermed starter et nytt hekkeløp for ukrainerne, sier visestatsminister Olha Stefanishyna.

– Vi skal fortsette reformene. 90 prosent av det ukrainske folket støtter dette, og det gir dem moralsk styrke til å fortsette, sier Olha Stefanishyna i Luxembourg. 

For oss trenger ikke fullt medlemskap å bety full tilgang til EUs indre marked. Det betyr at det godt kan bli en rekke overgangsordninger, slik det også var for andre land som har sluttet seg til EU.

Olha Stefanishyna
Ukrainsk visestatsminister

Hun spår at resten av dette året vil bli brukt til å fullføre screeningprosessen sammen med EU-kommisjonen som skal kartlegge alle stedene der Ukraina ennå ikke lever opp til EUs enorme regelverk.

Totalt er det 35 såkalte kapitler om alt fra landbruk til forskningspolitikk. Ukrainerne starter imidlertid ikke fra null. Den store frihandels- og assosieringsavtalen med EU, som spilte en nøkkelrolle i de folkelige protestene i landet for ti år siden, har ført til at Ukraina allerede overholder en del EU-lovgivning, spesielt når det gjelder det indre marked.

– I 2025 skal vi være klare til å ta de første avgjørelsene, lovet hun tirsdag.

– Du kan være sikker på at Ukraina er i stand til å levere raskt. Så hvis kommisjonen er klar, kan vi gjøre det enda raskere.

Sinte bønder

De første kapitlene som åpnes, handler om rettsstat, demokrati og grunnleggende rettigheter, og først når det er gjort tilfredsstillende fremskritt på disse områdene, vil de andre områdene bli behandlet.

Ved hver åpning og avslutning av de 35 kapitlene må alle de 27 EU-landene være enige om beslutningen. Det betyr at flere av dagens kandidater til EU-medlemskap tidligere har hengt seg opp i andre EU-lands interne politiske spill i årevis på områder som er spesielt følsomme for dem.

Det har allerede kommet advarsler om hvor vanskelig det kan bli å innlemme det store landet i EUs politikk. Sinte bønder i Ukrainas EU-naboland, spesielt i Polen, har blokkert grenseoverganger og arrangert traktorprotester for å motsette seg åpningen for ukrainske landbruksprodukter som ble besluttet kort tid etter invasjonen.

Men slike ting kan tas hånd om, ifølge den ukrainske visestatsministeren.

– For oss trenger ikke fullt medlemskap å bety full tilgang til EUs indre marked. Det betyr at det godt kan bli en rekke overgangsordninger, slik det også var for andre land som har sluttet seg til EU, sier Olha Stefanishyna og viser til restriksjonene på for eksempel arbeidsinnvandrere som de fleste av de gamle EU-landene påla nykommerne da unionen ble utvidet i 2004 til å omfatte ti land, først og fremst fra Sentral- og Øst-Europa. 

Vær forberedt

I mellomtiden må EU-landene sørge for at de er klare til å ta imot Ukraina den dagen landet har oppfylt alle krav. 

Det er fortsatt ingen enighet om hvor mye som trengs. Noen tar til orde for en større opprydding i EU-reglene før nye land kan inviteres, for eksempel når det gjelder muligheten for å legge ned veto.

Både EUs budsjett, landbrukssubsidier og den såkalte utjevningspolitikken, som skal jevne ut skillene mellom fattig og rik, må ses nærmere på, mener blant annet Danmark. 

EUs kommissær for utvidelse, Oliver Varhelyi, gjør det klart at det er viktig for unionen å diskutere om det er ting som må gjøres annerledes, i lys av at så mange som ni land nå sitter på EUs venterom. Dette vil være en hovedprioritet når den neste femårige politiske syklusen starter til høsten under et nyvalgt EU-parlament og en ny EU-kommisjon.

– Men det er også viktig å påpeke at dette ikke er et vilkår for at utvidelse skal finne sted, understreket han etter møtet.

– Vi i EU-kommisjonen er overbevist om at vi kan ønske nye medlemmer velkommen med dagens institusjonelle oppsett. Det viktige er at vi nå vedtar et nytt program for EU-kommisjonen, der vi er tydelige på at vi ønsker at utvidelse skal skje. Og så følger alt annet, sa han.