20 organisasjoner slo alarm om pengespill-inntekter – nå vil regjeringen endre reglene
Fredag kom regjeringens forslag til ny pengespillforskrift. De foreslår at omsetningsgrensen for større lotterier som støttes av frivillige organisasjoner økes fra 360 millioner kroner til 405 millioner kroner.
Eira Lie Jor
NyhetsredaktørI juni slo en rekke organisasjoner alarm. I et åpent brev til Stortinget, omtalt av Altinget, ba de om en endring i den norske spillpolitikken.
«Sterk prisvekst, lav kronekurs og økte humanitære behov som følge av et rekordhøyt antall kriger og væpnede konflikter, klimaendringer og naturkatastrofer gir et økende behov for inntekter til organisasjoner med internasjonal aktivitet», sto det i brevet.
Kort oppsummert ønsket de seg en økning av omsetningsgrensen i de store lotteriene, for eksempel Pantelotteriet og Postkodelotteriet. Årsaken er at lotteriene genererer mange millioner i inntekt til organisasjonene som står bak dem årlig.
For å gi et bilde av hva dette kan bety for en organisasjon: I 2022 fikk WWF og SOS-barnebyer til sammen 103 millioner kroner i inntekter fra Postkodelotteriet. I 2023 var tallet 116 millioner.
Vil endre grensen
Nå foreslår regjeringen å øke nevnte omsetningsgrense – fra 360 millioner til 405 millioner kroner. De foreslår også at omsetningsgrensen justeres i tråd med utviklingen i konsumprisindeksen (KPI) og en forskriftsendring om at det skal justeres årlig i tråd med KPI.
– Disse lotteriene vil fortsatt kun utgjøre et supplement til spillene som tilbys av enerettsaktørene Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Ved å justere omsetningsgrensen gjør vi det mulig for dem å ha en viss vekst, samtidig som vi sikrer at det private lotterimarkedet fortsatt har et begrenset omfang. Og med årlige justeringer på denne måten sikrer vi også forutsigbare rammevilkår for organisasjonene som står bak disse lotteriene, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i en pressemelding.
Spillpolitikken i Norge er organisert som en enerettsmodell, hvor det i utgangspuntket kun er Norsk Tipping og Norsk Rikstoto som har tillatelse til å drive med pengespill i Norge. Det stilles krav om at Norsk Tipping og Norsk Rikstoto jobber mot spillavhengighet og problemspilling. De store lotteriene fungerer som et slags unntak fra enerettsmodellen.
Forslaget ble sendt på høring fredag med høringsfrist 15. november.
– Rent vann for tusenvis av mennesker
Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen, var blant organisasjonslederne som tok til orde for en forskriftsendring før sommeren.
– Denne lille endringen i en norsk forskift kan bety rent vann for mange tusen mennesker, utdanning, helsehjelp, hjelp til menneskerettighetsforkjempere og folk på flukt. For å nevne noe. Lista er lang. Det bør ikke være så mye å vente på, sa han til Altinget.
I tillegg til Johansen, signerte lederne i Afghanistankomiteen, Amnesty International, Atlas-alliansen, CARE, Caritas Norge, Flyktninghjelpen, FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål, Den norske Helsingforskomité, Human Right House Foundation, Kirkens Nødhjelp, Leger uten grenser, Menneskerettighetsfondet, Plan International Norge, Raftostiftelsen, Redd Barna, SAIH, SOS Barnebyer, Unicef Norge, Utviklingsfondet og Verdens Naturfond brevet.
I 2025 skal det deles ut nye lisenser for de store lotteriene i denne kategorien, som trer i kraft fra 2026. Da skal man ned fra dagens fem lisenser, til tre lisenser.
Om det kommer inn mer enn tre søknader, vil det hele avgjøres med loddtrekning. Regjeringen foreslår også en annen forskriftsendring, om at man legger inn en setning om at hver organisasjon kun kan stille med ett prosjekt inn i loddtrekningen.