%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Ine Eriksen Søreide svarer 
Jonas Gahr StøreVil statsministeren revurdere standpunktet om å ikke følge EUs sanksjoner om å suspendere Russia Today og andre statlige russiske propagandaaktører?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Jeg viser til skriftlig spørsmål nr. 1912 til statsministeren om at Norge har valgt å ikke følge EUs sanksjoner mot russiske propagandaaktører. Statsministeren viste den gang til Grunnloven § 100 og svarte blant annet at "inngrep bare er aktuelt hvis etterfølgende ansvar ikke kan gi et tilstrekkelig vern."
Vil statsministeren revurdere standpunktet om å ikke følge EUs sanksjoner om å suspendere Russia Today og andre statlige russiske propagandaaktører, gitt utviklingen i saken?
Forutsetningene har endret seg sien forrige gang spørsmålet ble stilt.
Det har blitt enda tydeligere hvordan disse såkalte mediene i virkeligheten er en aktivt utøvende del av Putins angrepskrig. USAs utenriksminister Blinken anklaget 13. september den russiske media-kanalen Russia Today for å være en «de facto arm of Russia's intelligence apparatus». Meta, som eier Facebook, Instagram og Whatsapp, varslet i går at de vil utestenge de russiske propagandaaktørene fra sine plattformer grunnet «foreign interference activity».
Den 1. juli 2024 ble det innført en ny bestemmelse i straffeloven § 130 mot samarbeid med fremmede etterretningsaktører som har til formål å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen, når virksomheten kan skade betydelige samfunnsinteresser.
EU utvidet i mai sine sanksjoner til å gjelde flere aktører enn tidligere. EU påpekte da at disse mediene er permanent direkte eller indirekte under russiske myndigheters kontroll, og at de har vært avgjørende i å støtte angrepskrigen mot Ukraina og destabilisere naboland. Videre påpeker EU at Russland driver med systematisk manipulering, innblanding og forvrenging av fakta for å rettferdiggjøre og understøtte sin krigføring, og at propagandaen blant annet har vært rettet mot europeiske politiske partier, europeisk sivilsamfunn, etniske minoriteter og LHBTI-personer.
Snart 1000 dager etter Russlands folkerettsstridige fullskalaangrep mot Ukraina, forblir sanksjonene et svært viktig pressmiddel overfor russiske beslutningstakere. Regjeringens linje er å følge EUs sanksjoner, men med enkelte nasjonale tilpasninger.
Regjeringen har per i dag ikke innført EUs kringkastingsforbud mot Russia Today (RT) og de andre nærmere angitte statlige medieaktørene. Statsministeren redegjorde nærmere for hvorfor regjeringen valgte ikke å gjennomføre dette tiltaket mot RT og Sputnik i svar på spørsmål 15:1912 (2021–2022), stilt 26. april 2022. Blant annet viste statsministeren til at det var en risiko for at den høye terskelen etter Grunnloven § 100 for å tillate forhåndskontroll av ytringer, det vil si tiltak som tar sikte på å stanse ytringer før de når frem til sine mottakere, da ikke var nådd. Det ble også understreket at det narrativet som presenteres av disse mediene, primært bør besvares gjennom imøtegåelse og drøftelse i det offentlige rom.
Siden våren 2022 har EU forbudt flere medieaktører fra å kringkaste innhold i EUs medlemstater. Vi har fra norsk side så langt heller ikke sluttet opp om disse tiltakene, med samme begrunnelse. Norge har derimot sluttet opp om listeføringer av personer og aktører som er involvert i propaganda. Disse personene og aktørene underlegges dermed økonomiske frystiltak, som blant annet innebærer at det er forbudt å stille penger og andre midler til rådighet for dem. Personene underlegges også reiserestriksjoner.
I etterkant av statsministerens svar til Stortinget 5. mai 2022 har regjeringen foreslått og Stortinget vedtatt en ny bestemmelse i straffeloven § 130 om påvirkningsvirksomhet. Dersom påvirkningsvirksomheten fra en fremmed etterretningsaktør tar en så alvorlig form at betydelige samfunnsinteresser kan bli skadet, vil den nye bestemmelsen i straffeloven § 130 kunne anvendes for å straffe den som måtte bidra i virksomheten på vegne av eller etter avtale med etterretningsaktøren. Etterforskning og iretteføring av bestemmelsen i § 130 hører inn under Politiets sikkerhetstjenestes ansvarsområde. Gjennom denne bestemmelsen har Norge fått et nytt virkemiddel for å beskytte samfunnet mot skadelig fremmedstatlig påvirkning.
Motinformasjon og åpen debatt skal fortsatt utgjøre Norges primære forsvar mot desinformasjon og andre former for utilbørlig påvirkning fra fremmede stater. Sanksjonene mot Russland er i kontinuerlig utvikling. Jeg utelukker derfor ikke nye tiltak fra norsk side og vurderer fortløpende om EUs sanksjoner mot statlige medieaktører bør gjennomføres i norsk regelverk.
