EØS-gevinster skapes i forvaltningen – Norge risikerer stempel som B-medlem

EØS-samarbeidet innebærer grunnleggende sett at Norge deltar i EUs indre marked. EUs indre marked består på sin side av felles regler som næringsliv og arbeidstakere kan forholde seg til over samtlige landegrenser i EØS-området.

Norge må derfor hele tiden sørge for at EØS-avtalen reflekterer den oppdaterte «regelboka» for EUs indre marked. På denne måte kan Norge sikre tillit hos europeisk næringsliv, arbeidstakere og også EUs medlemsstater om vår deltakelse i det indre marked. EØS-utredningen understreker at nettopp denne tilliten er avgjørende for at EØS-avtalen har fungert i tretti år. 

Man kan havne i en situasjon hvor Norge vurderes som et slags B-medlem av det indre marked, hvor man ikke uten videre kan forutsette at de samme reglene gjeler. 

Line Eldring og Stig Eidissen
Medlemmer av EØS-utvalget

I dette ligger det at gevinstene fra EØS-samarbeidet ikke kommer av seg selv, men at grunnlaget skapes gjennom den løpende og aktive forvaltningen av avtalen. Dette gjelder både de økonomiske, befolkningsmessige, beredskapsmessige, forsvarspolitiske og andre viktige bidragene EØS-samarbeidet har til norske interesser.

Avhengig av tillit

Dette gjelder for det første Norges forvaltning av EØS-samarbeidet som part i EØS-avtalen. De økonomiske og befolkningsmessige gevinstene kommer i stor grad fordi næringslivet og innbyggere i hele Europa har tillit til at Norge gjennom EØS-avtalen er en integrert del av EUs indre marked. Denne tilliten skapes ved at Norge forvalter EØS-samarbeidet slik avtalen legger opp til – at ny lovgivning fra EU knyttet til EUs indre marked blir en del av norsk lov.

Dette er mulig gjennom innsatsen i norske departementer, og gjennom EFTA-organer som ivaretar interessene til Norge, Island og Liechtenstein som EØS-medlemsland.

Den daglige forvaltningen av EØS-avtalen skjer på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. For at næringsliv og arbeidstakere skal oppfatte Norge som en fullverdig del av EUs indre marked, må også den felles regelboka for det indre marked gjennomføres og håndheves riktig av norske forvaltningsorganer. I EØS-utredningen framhever vi også betydningen av politisk styring og prioritering i EØS-arbeidet – og også betydningen av bred forankring og involvering av berørte parter.