Om elektronisk livstestament: Kan statsråden redegjøre for hva som er gjort, og hvordan komiteens enstemmige merknad skal følges opp videre?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan statsråden redegjøre for hva som er gjort, og hvordan komiteens enstemmige merknad skal følges opp videre?
I forbindelse med stortingets behandling av Stortingsmelding 24 (2019-2020) Lindrende behandling og omsorg — Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve. I innstillingen til denne står det:
«Komiteen viser til at ordningen med livstestament er forholdsvis lite brukt, og slutter seg til at det både er behov for å gjøre ordningen mer kjent og for å forbedre funksjonaliteten knyttet til eksempelvis fornyelse av livstestamentet, herunder også styrke elektronisk livstestament og inkludere det i nasjonal kjernejournal. Med livstestament, eller i samtale med helsepersonell, kan en pasient tydeliggjøre at han/hun vil avstå fra behandling der det ikke er utsikt til helbredelse eller bedring, men bare til en viss livsforlengelse. Komiteen merker seg at regjeringen også vil utrede hvordan livstestament kan gjøres juridisk bindende.»
Men etter at innstillingen ble avgitt i 2020 av en enstemmig komite. Så kan det virke som at oppføling av dette er stoppet opp.
Elektronisk livstestamentet er på plass i nasjonal kjernejournal. Livstestamentet, eller informasjon om «avgrensing av livsforlengende behandling», registreres av behandlende lege etter samtale med pasienten og eventuelt pårørende. Registreringen i kjernejournalen varsler fagsystemer (elektroniske pasientjournaler) som har integrasjon med kjernejournal. Helsepersonell får et varsel før kjernejournal er åpnet om at det finnes kritisk informasjon på aktuelle pasiente.
Helsedirektoratet og Norsk helsenett SF har sammen sett på den eksisterende løsningen for livstestamentet i kjernejournal, og på løsninger i de andre nordiske landende. De vurderer at det kan være hensiktsmessig å gjøre justeringer i den norske løsningen. Det kan være aktuelt å revurdere plasseringen i kjernejournal, hvem som skal registrere livstestamentet, definisjon av sentrale begreper, bruk av standardformulering og/eller fritekst, samt knyttet til varighet/gyldighet. Dette er et arbeid som må gjøres i samarbeid med helsetjenestene, fagforeninger og brukere.
Helsedirektoratet vil se det videre arbeidet med livstestament i kjernejournal i sammenheng med Veilederen om begrensning av livsforlengende behandling (under revisjon) og den Nasjonale faglige råd om forhåndssamtaler og planlegging ved begrenset forventet levetid.
Det er videre kommet frem at det kan være behov for endringer i kjernejournal også med tanke på legens mulighet til å registrere og dele behandlingsavklaringer for pasienter med begrenset forventet levetid. Helsedirektoratet vil jobbe videre med endringer i kjernejournal når veilederen om behandlingsbegrensning er ferdig revidert.
Videre er det planlagt å igangsette et lovarbeid som vurderer alvorlig syke pasienters rett til selvbestemmelse. Her skal helsepersonells plikt til å gi øyeblikkelig hjelp mot pasientens vilje og hvordan livstestamentet kan bli juridisk bindende, vurderes og utredes.
Arbeidet er en del av oppfølgingen av Meld. St. 24 (2019-2020) «Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve».
