Om medisinstudie i utlandet: Kan statsråden gjøre noe for å finne en god løsning på denne saken?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
En norsk medisinstudent i Slovakia mangler 6. året for å få fullført studiet. Pga. familieutfordringer må studenten ta det siste året ved UiO. Han kontaktet UiO for en faglig vurdering, men ble henvist til samordna opptak, som kun legger til grunn studiepoeng fra VGS, og han ble satt på venteliste. UiO har ikke vurdert utdanning/kompetanse etter den mulighet som § 4-1 i forskrift om opptak til høyere utdanning, slik vi ser det, åpner for.
Kan statsråden gjøre noe for å finne en god løsning på denne saken?
Det er et uttalt mål å få flere leger i Norge, og at flere bør ta hele eller deler av studiene i utlandet. Behovet for leger er stort. Likevel ser vi manglende vilje til å utnytte de mulighetene som finnes. Praktiseringen av regelverket har negative konsekvenser for studentene dette gjelder, og for samfunnet som går glipp av kompetanse. I denne saken gjelder det en student som har tatt fem år på medisinstudiet i Slovakia og kun mangler det siste året. Medisinstudiet i Slovakia er samkjørt med studiet i Norge, og etter endt studie i Slovakia kan man gå rett ut i praksis i Norge uten verken turnus eller andre tilleggsutdanninger. Studenten har henvendt seg til KD, og de har i vedtak godkjent hans utdanning, og skriver at han rett til en faglig vurdering ved aktuelt fakultet.
Studenten er medlem av Legeforeningen, og Legeforeningen har rettet henvendelse til UiO for at studenten skal få en faglig vurdering/godskrivning, slik at han skal få muligheten til å fullføre siste året av studiet. Studenten har hatt praksisplass på norsk sykehus, og har godkjent utdanning. Det eneste som mangler er det siste året. Det bør være mulig å praktisere regelverket på en fleksibel måte, slik at angjeldende student raskest mulig får fullført sin utdannelse og kommet seg ut i arbeid som praktiserende lege.
Viser til Lov om universiteter og høyskoler § 3-5. Faglig godkjenning av utenlandsk høyere utdanning:
«(1) Universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier etter denne loven, kan, etter søknad fra enkeltpersoner, godkjenne bestått utenlandsk høyere utdanning som del av søkerens studium ved institusjonen.
(2) Godkjenningen er en faglig vurdering av om studenten har oppnådd et bestemt faglig nivå, det vil si et læringsutbytte tilsvarende det som er fastsatt for de aktuelle emnene ved studiet ved institusjonen. En slik godkjenning innebærer at studenten ikke må ta tilsvarende eksamen, emne eller utdanning på nytt, og at studenten skal få uttelling i studiepoeng tilsvarende dette faglige nivået.»
Spørsmålsstiller mener man både av menneskelige hensyn til studenten selv og hans familie, og av praktiske og samfunnsmessige hensyn her må gripe inn, slik at studenten får mulighet til å fullføre studiet.
Når ein person har fått opptak ved eit studium og har gjennomført fag i høgare utdanning tidlegare, anten i Noreg eller i utlandet, kan vedkommande søka institusjonen om godkjenning etter føresegnene i universitets- og høgskulelova §§ 3-5 og etterfølgjande føresegner. Universitet og høgskular kan godkjenna den høgare utdanninga som del av ein søkar si utdanning ved institusjonen dersom utdanninga gir eit læringsutbytte tilsvarande det som er fastsett for dei aktuelle emna ved studiet ved den godkjennande institusjonen. Ei slik godkjenning gir utteljing i studiepoeng tilsvarande dette faglege nivået. Viss studenten får godkjent den høgare utdanninga, får det som konsekvens at studenten ikkje treng å ta tilsvarande emne på nytt. Reglane inneber at man må søka om fagleg godkjenning når man har komme inn på eit studium ved ein institusjon i Noreg. Godkjenninga skjer altså fyrst når ein har vorte teke opp på eit studium.
Opptak til integrerte masterstudium i Noreg, som til dømes medisinstudiet er, skjer på bakgrunn av vitnemålet frå vidaregåande opplæring uavhengig av om søkar har tatt høgare utdanning tidlegare eller ikkje. Det trengst generell studiekompetanse for å komma inn på medisinstudiet, men i tillegg må søkar oppfylla nokre spesielle opptakskrav, som er nærare beskrive i opptaksforskrifta. Eg har elles ikkje høve til å gå inn i denne konkrete saka.
Generelt kan eg seie at når talet på kvalifiserte søkarar til eit studium er høgare enn talet på studieplassar, er det nødvendig å rangera søkarane. Grunnlaget for rangering er den dokumentasjonen som kvalifiserer søkaren for det konkrete studiet, og for opptak til grunnutdanningar og integrerte masterutdanningar vil det som regel bety karakterane frå vidaregåande skule og dessutan eventuelle tilleggspoeng. Medisinstudiet er det studiet med størst konkurranse per studieplass, og det krevst derfor svært gode karakterar for å komma inn.
Reglane for opptak og rangering av studieplasser skal sikra at opptaket går føre seg i samsvar med prinsippa i forvaltningsretten om likebehandling, føreseielege forhold og openheit. Dagens reglar opnar ikkje for at UiO kan gjere eit unntak som er etterlyst i spørsmålet. Eg vil likevel vurdera om det kan vere grunnlag for å sjå nærare på regelverket i lys av spørsmålet frå representanten Gulati.
