Hvordan og i hvilken grad er foresatte til psykisk syke barn involvert om behandlingen barnet mottar og utviklingen gjennom behandlingen?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan og i hvilken grad er foreldre/foresatte til psykisk syke barn involvert/informert om behandlingen barnet mottar og utviklingen gjennom behandlingen (ved for eksempel DPS eller BUP), og hvilke både generelle og tilpassede informasjonstiltak eksisterer for foreldre/foresatte som har barn som mottar behandling?
Når pasienten er et barn vil det vanligvis være naturlig at foreldre deltar og medvirker i utredning og behandling. Hvis pasienten er under 16 år må som hovedregel den eller de som har foreldreansvar få informasjon om og gi samtykke til utredning og/eller behandling.
Men det er noen unntak fra denne hovedregelen, som er beskrevet slik i det nasjonale pasientforløpet for barn og unge med psykiske lidelser:
«Hvis pasienten er under 16 år må som hovedregel den eller de som har foreldreansvar få informasjon om og gi samtykke til utredning og/eller behandling. Det er noen unntak fra denne hovedregelen. Hvis pasienten er mellom 12 og 16 år og ikke ønsker at foreldre skal få informasjon, må behandler vurdere bakgrunnen for pasientens ønske. Hvis pasientens begrunnelse bør respekteres, skal foreldrene ikke få informasjon.
Uavhengig av barnets alder må behandler alltid vurdere om tungtveiende hensyn til barnet taler mot at foreldrene får informasjon. Det gjelder selv om barnet ikke har uttrykt ønske om det. Pasienter over 16 år kan som hovedregel velge om de ønsker å involvere foreldre eller andre som har foreldreansvaret. Foreldrene har likevel krav på informasjon som er nødvendig for å ivareta foreldreansvaret fram til barnet 18 år. Dette kan for eksempel være informasjon om alvorlige psykiske lidelser, fare for alvorlig selvskading, bruk av ulovlige rusmidler, opplysninger om selvmordsfare og innleggelse i døgnavdeling. Dersom behandler vurderer at foreldrene må få informasjon mot pasientens vilje, må behandler orientere pasienten om dette før informasjon gis til foreldrene. Det bør også avklares med pasienten hvordan informasjonen skal gis».
I kapittelet Barn, foreldre og andre pårørende - Helsedirektoratet beskrives også
barns medvirkning - hvem som har rett til å få informasjon og hvem som kan samtykke til helsehjelp.
Representanten spør også hvilke generelle og tilpassede informasjonstiltak som eksisterer for foreldre/foresatte til barn som mottar behandling. Pårørendes rett til informasjon om barnets helsetilstand og helsehjelp er blant annet beskrevet på Helsenorge.no. Helsedirektoratet har også laget informasjonsmateriell rettet mot pasientene, foreldrene og helsepersonell. Brosjyren rettet mot unge pasienter gir informasjon om; «Rettigheter i psykisk helsevern for deg under 16 år» og «Rettigheter i psykisk helsevern for deg mellom 16 og 18 år», mens informasjon til foreldrene beskriver pårørendes rettigheter; «Informasjon til pårørende av pasienter med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer». Det er også laget en brosjyre rettet mot helsepersonell som arbeider med psykiske lidelser og rustiltak.
