Her er uenighetene i Høyres programutkast: Ikke enige om bevæpning, barnetrygd og pengespill

 – Vi mener at det programmet vi legger fram i dag står i en tydelig kontrast til den politikken Ap og Sp har brukt de siste tre årene på, sier Høyre-nestleder Henrik Asheim. 

Han har ledet arbeidet med nytt partiprogram for Høyre og la mandag fram førsteutkastet til program for 2025-2029. 

Han peker under fremleggingen på at Norge står foran en rekke kompliserte og krevende utfordringer i årene fremover. 

– Vi er overbevist om at Norge kan komme seg gjennom utfordringene vi står overfor. Det krever bare politisk vilje og handlekraft, sier Asheim. 

Seks dissenser: Bevæpning og enerettsmodellen

Det nye forslaget til partiprogram inneholder seks dissenser, altså steder i programmet der komiteen er delt om man ønsker at politiet skal gå den ene eller den andre veien. 

• Bevæpning av politiet: Flertallet i komiteen ønsker at man beholder dagens ordning. De vil ha formuleringen "Høyre vil beholde mulighetene for midlertidig bevæpning og punktbevæpning på sårbare steder etter risiko- og sårbarhetsanalyser. Mindretallet i komiteen vil imidlertid ha formuleringen «Høyre vil innføre generell bevæpning av politiet.»
• Innretning av barnetrygden: Flertallet i komiteen vil ha formuleringen: Høyre vil øke barnetrygden og beholde den som en skattefri, universell ytelse. Mindretallet i komiteen ønsker en endring av innretningen av dagens universielle barnetrygd. De vil ha formuleringen: Høyre vil øke barnetrygden, dele den likt mellom foreldrene og skattlegge den som inntekt. Omleggingen skal gjøre at de som trenger støtten mest får mer enn i dag.
• Innretningen av foreldrepermisjon: Flertallet ønsker å beholde formuleringen "Høyre vil beholde en tredeling av foreldrepermisjonen". Mindretallet ønsker imidlertid å endre dagens ordning og heller ha formuleringen: Høyre vil øke familienes mulighet til å selv disponere foreldrepermisjonen ved at fedre- og mødrekvoten settes til ti uker ved fullt uttak og tilsvarende for lavere uttak».
• Støtten til tros- og livssynssamfunn: Flertallet vil ha formuleringen: «Høyre vil endre finansieringsordningen for tros- og livssynssamfunnene for å redusere de totale kostnadene på statsbudsjettet». Et mindretall vil imidlertid sikre finansieringen til Den norske kirke og foreslår formuleringen: «Høyre vil fjerne trosstøtten og erstatte den med en frivillig kirkeskatt, men sørge for fortsatt finansiering av Den norske kirke og dens kirkebygg over statsbudsjettet». 
• Enerettsmodellen for pengespill: Flertallet ønsker å bevare dagens enerettsmodell for pengespill og foreslår formuleringen: Høyre vil bevare enerettsmodellen og Norsk Tippings ansvarlige pengespillmodell, hvor hensynet til de spilleavhengige skal veie tyngst. Her vil et mindretall tillate flere pengespillaktører i det norske markedet og foreslår formuleringen: «Høyre vil erstatte dagens enerettsmodell med en lisensmodell for å øke inntektene til staten, ha statlig kontroll med nordmenns pengespill og større muligheter til å hjelpe de som sliter med problemspilling. Innretning og rammevilkår utredes med utgangspunkt i erfaringene fra Sverige, Danmark og Finland». 
• Endringer i valgordningen i stortingsvalg: Flertallet ønsker å innføre personstemmer i stortingsvalg og foreslår formuleringen: «Høyre vil gi velgerne muligheten til i større grad å påvirke personsammensetningen av Stortinget i stortingsvalg, for eksempel ved at de kan sette kryss ved personer på listen som de helst ønsker skal komme inn». Her er det to mindretall. Et mindretall ønsker å styrke hele punktet, og med det bevare dagens ordning. Et annet mindretall ønsker å erstatte formuleringen med punktet: «Høyre vil gjeninnføre muligheten til å stryke kandidater ved kommune- og fylkestingsvalg.»  

Se fremleggingen her: 

Altinget oppdaterer saken