Slik skal regjeringen sørge for bedre kvinnehelse

55 av 75 tiltak

Kvinnehelseutvalget kom med 75 konkrete forslag for bedre kvinnehelse. Ifølge Vestre følger regjeringen opp 55 av dem i første omgang.

I strategien lanserer også regjeringen tre nye mål:

1. God kvinnehelse hele livet
2. Likeverdige helsetjenester og utjevning av sosiale helseforskjeller
3. Bedre kvalitet gjennom økt kunnskap om kvinners helse

– Målene må bli vektlagt i all politikkutforming. Det kan ikke være noe stunt eller noe vi driver med av og til eller der det passer seg, sier Vestre.

– Nei, vi må faktisk gjøre den anstrengelsen og sørge for at denne dimensjonen kommer inn i absolutt aller deler av politikkutviklingen. Det er vårt løfte.

Bedre tilgang på hormoner

Prioritert i den nye kvinnehelsestrategien er:

• Bedre helsekompetanse
• Hvordan man skal legge til rette for at kjønnsperspektivet ivaretas i helsefremmende og forebyggende arbeid i helse- og omsorgstjenesten og i politikkutformingen
• Hvordan kvaliteten på behandlingen kan bli bedre med ny kunnskap
• Økt kunnskap om overgangsalderen, herunder å oppdatere kunnskapsgrunnlaget og vurdere tiltak som gir bedre tilgang til hormonbehandling

– Vi vet at tre av fire kvinner opplever fysiske, psykiske og kognitive endringer når de kommer i overgangsalderen. Og at mange kvinner opplever overgangsalderen som tøff. Vi må være så ærlige og erkjenne at det nok i vårt samfunn er en del stigma og skam ute og går, sier Vestre.

I strategien kommer også 18 nye tiltak for bedre kvinnehelse. Blant dem er flere tiltak for samiske kvinner, samt lavterskeltilbud for mødrehelse.

Budsjettlekkasjer

I anledning dagen hadde Vestre også «fått lov av sjefen» å komme med noen budsjettlekkasjer:

• Økt støtte til flerkulturell doula med 2,4 millioner. Tilskuddet blir dermed 4,4 millioner i 2025.
• 3 millioner til Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning. Dette skal bl.a. gå til forskning på kvinner med innvandrerbakgrunn.
• 7 millioner til styrking av kvinners helsekompetanse.

– Dette er et kontinuerlig arbeid. Nå skal vi gjøre et reelt løft, men strategien ikke har en utløpsdato. Den skal stå seg over tid, den skal følges opp i praktisk politikk og den skal følges opp i de årlige budsjettene, sier Vestre.

Høyre: Ikke så mye nytt

Kvinnehelsepolitisk talsperson i Høyre, Sandra Bruflot, synes det er bra at regjeringen endelig har kommet med en kvinnehelsestrategi.

– Men her er det dessverre ikke så mye nytt, sier hun i en e-post.

– Helseministeren prøver å re-selge gamle forslag som nye. Norske kvinner fortjener bedre.

Bruflot er klar på at det er store forskjeller mellom menn og kvinners helse, og at det fortsatt krever mye for å tette dette gapet.

Vi er lei av fagre ord som alle kan være enig i.

Sandra Bruflot
Stortingsrepresentant (H)

– Vi er lei av fagre ord som alle kan være enig i, nå trenger vi at kvinnehelse prioriteres, sier hun. 

Høyre-politikeren savner at regjeringen sier noe om finansiering i den nye strategien, siden det ikke blir høyt nok prioritert i dag.

– Alle nasjonale retningslinjer som gjelder typiske kvinnesykdommer bør oppdateres, og vi bør gi flere tilgang på behandlingsformer for plager i forbindelse med overgangsalder, sier Bruflot.