Zelenskyj ber om langtrekkende våpen: – Slik at Russland blir motivert for fred

RAMSTEIN (Altinget): Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, ønsker seg hovedsakelig tre ting: En seier over Russland, flere luftvernsystemer og langtrekkende missiler, slik at Ukraina kan angripe mål langt inne i Russland.

De to siste ønskene understreket presidenten tydelig da han var «special guest star» på et møte fredag på den amerikanske flybasen Ramstein i Sør-Tyskland.

Til stede var forsvarsministre og forsvarssjefer fra 24 land verden over. Blant dem var danske Troels Lund Poulsen (V), amerikanske Lloyd Austin og Ukrainas Rustem Umerov. På dagsordenen sto donasjon av flere våpen og materiell til Ukrainas nå mer enn 2,5 år lange kamp mot den russiske okkupasjonsmakten.

Møtet var det 24. i rekken i den såkalte «Ukraine Defence Contact Group», et amerikansk ledet initiativ som ble startet to måneder etter Russlands fullskala invasjon 24. februar 2022.

De fleste møtene med de mer enn 50 deltakende landene har foregått virtuelt, men omtrent hvert halvår møtes ministrene fysisk til et effektivt dagsmøte i offisersmessen på den store amerikanske basen.

Klar i talen

Rustem Umerov er Ukrainas representant på møtene. Men til fredagens møte hadde han for første gang tatt med seg presidenten sin. Og Zelenskyj var klar i talen når det gjaldt Ukrainas ønske om å få langtrekkende våpen stilt til rådighet av USA og Vesten.

– Vi er nødt til ha langtrekkende kapasiteter, slik at Russland blir motivert for fred, sa Volodymyr Zelenskyj i sin åpningstale, før ministrene hver for seg begynte å redegjøre for sine lands pågående og planlagte donasjoner til Ukraina.

I forrige uke ga Umerov under et besøk i Washington USAs president Joe Biden og hans administrasjon en liste over helt konkrete mål i Russland som ukrainerne kan angripe hvis de får langtrekkende våpen.

Den amerikanske forsvarsministeren Lloyd Austin tok ordet etter Zelenskyj. Her annonserte han en ny donasjonspakke til en verdi av 250 millioner dollar.

Konkret består pakken av tusenvis av de etterspurte 155mm og 105mm artillerigranater, missiler til de amerikanske HIMARS-systemene, luftvern og reservedeler. Men ingen langtrekkende missiler.

Frie hender

Flere land støtter ukrainernes ønske om langtrekkende missiler. Ett av dem er Danmark.

– Danmark har hele tiden sagt at Ukraina skal ha frie hender til å bekjempe Russland på den måten som er nødvendig. Det er potensielt også å gjennomføre angrep inne i Russland for å ødelegge forsyningslinjene som russerne bruker, påpekte Troels Lund Poulsen overfor Altinget i en pause under møtet.

Blant Ukrainas støttespillere er også Canada. Men som Canadas forsvarsminister, Bill Blair, sa til verdenspressen i lunsjpausen, så råder Canada ikke selv over den slags våpen. Så til syvende og sist peker pilen på amerikanerne.

Prioritere hardt

Flere Patriot-luftvernsystemer er heller ikke en del av den amerikanske pakken. Det er den andre tingen som Zelenskyj og ukrainerne etterspør i stor stil.

De avanserte systemene kan skyte ned russiske missiler og beskytte både ukrainske byer og landets kritiske infrastruktur. Men ukrainerne har altfor få og er nødt til å prioritere hardt mellom beskyttelse av hovedstaden Kyiv eller landets kraftverk og øvrige kritiske infrastruktur.

Og det duger ikke, påpekte Zelenskyj.

Han minnet forsvarsministrene om at Ukraina på Nato-toppmøtet i Washington i juli ble lovet flere Patriot-systemer, men at det tar tid å få levert dem.

– Det er avgjørende at alle våpnene fra de allerede kunngjorte støttepakkene endelig når frem til kampbrigadene. Jeg vil ikke snakke åpent nå om antallet av systemer som de har mottatt, men antallet luftvernsystemer som ennå ikke er blitt levert, er betydelig, sa Zelenskyj og fortsatte:

– Verden har luftvernsystemer nok til å sikre at russisk terror ikke får resultater, og jeg oppfordrer dere til å være mer aktive i denne krigen.

Akutt behov

Den tyske forsvarsministeren, Boris Pistorius, uttrykte forståelse for Zelenskyjs frustrasjon.

– Jeg er også litt skuffet, og jeg kan forstå ham. Vi ble enige i Washington om å donere flere luftvernsystemer av alle slag. Og inntil nå er de ikke ankommet i Kyiv. Og ukrainerne har akutt behov for dem, påpekte den tyske forsvarsministeren Boris Pistorius.

Sammen med forsvarsministre fra en lang rekke Nato- og EU-land, hadde også forsvarsministre og forsvarssjefer fra Australia, New Zealand, Japan, Sør-Korea og Argentina også funnet veien til Sør-Tyskland fredag.

Denne artikkelen ble først publisert i altinget.dk, og har blitt oversatt til norsk av Frode Andresen.