%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Sofie Marhaug svarer 
Terje AaslandHvordan følger statsråden opp Stortingets vedtak om å iverksette strakstiltak med store strømprisforskjeller?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan følger statsråden opp Stortingets vedtak om å iverksette strakstiltak med store strømprisforskjeller, som kan virke raskt; har statsråden jobbet videre med det som foreslås i vedtaket knyttet til for eksempel flaskehalsinntekter?
For tredje sommer på rad, etter at de to nye utenlandskablene ble satt i drift, har prisområdet NO2 (Sørvestlandet, alt fra sør i Hordaland til deler av Buskerud) opplevd høyere strømpriser enn resten av landet. I juli i år betalte innbyggerne 55 prosent mer i strøm i dette prisområdet enn de gjorde i årene 2016-2020, altså før utenlandskablene ble satt i drift.
I praksis har NO2 fått en vedvarende konkurranseulempe, som særlig gir seg utslag om sommeren (når været er varmt, og prissmitten nordover er mer begrenset enn i de kalde vintermånedene). I denne perioden styres prisene i sør av europeiske strømpriser. At det høljer ned og fylles opp i magasinene, gir ikke utslag på prisene.
I januar fattet Stortinget følgende vedtak, i forbindelse med Rødts representantforslag om tiltak mot strømpriskrisen: «Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke tiltak som raskt kan iverksettes for å hindre og avbøte en situasjon med store prisforskjeller mellom et prisområde og tilgrensende prisområder, herunder tiltak i strømnettene, bruk av flaskehalsinntekter, innretning av prisområder og andre aktuelle og relevante tiltak.»
Bakgrunnen for vedtaket er blant annet den ufordelaktige situasjonen NO2 har havnet i, som følge av politiske beslutninger om tettere tilknytning til det europeiske kraftmarkedet. I vedtaket er det presisert at tiltakene skal kunne virke «raskt». Å svare «mer nett og mer kraft» er ikke å anse som slike raske strakstiltak.
Det er regjeringens mål at rikelig tilgang på ren og rimelig strøm skal være et konkurransefortrinn i alle deler av landet. Jeg mener også det er viktig for tilliten til kraftsystemet vårt at prisforskjellene mellom regionene over tid ikke er for store.
Gjennom sommeren i år har kraftprisene i Sør-Norge vært betydelig lavere enn i de to foregående årene. Prisen i NO2 vært noe høyere enn i NO1 og NO5. I gjennomsnitt har imidlertid kraftprisene i NO2 og NO1 så langt i 2024 (til og med uke 32) vært tilnærmet like. Kraftprisen i NO2 har i denne perioden vært om lag 4 øre/kWh høyere enn i NO1. Dette er langt mindre enn prisforskjellene i 2022 og 2023.
Jeg er svært opptatt av at nettet og produksjonsressursene vi har skal utnyttes best mulig. Det er dette som er målsetningen når Statnett fastsetter handelskapasiteten mellom budområdene. Statnett og de andre nordiske systemoperatørene arbeider med innføring av flytbasert markedskobling som metode for å fastsette handelskapasitet i kraftmarkedet. Dette vil bidra til at eksisterende nett utnyttes bedre og dermed også jevne ut prisforskjellene noe. Ved flytbasert markedskobling blir flere handelsmuligheter tilgjengelig for markedet, og den fysiske nettkapasiteten kan utnyttes på en mer fleksibel og samfunnsøkonomisk rasjonell måte.
Regjeringen har sørget for en midlertidig ordning som åpner for at høye flaskehalsinntekter i transmisjonsnettet tilbakeføres fra Statnett til nettkundene raskere enn det som ellers ville vært tilfelle. Den midlertidige ordningen skal redusere sannsynligheten for at nettkunder i prisområder med ekstraordinært høye kraftpriser får økt nettleie. Siden ordningen kom på plass er det blitt utbetalt om lag 8,46 milliarder kroner til redusert nettleie.
I 2024 er det ikke blitt utbetalt noen beløp gjennom ordningen. Dette skyldes at Statnett ikke har hatt flaskehalsinntekter å betale ut. Dersom prisforskjellene, og dermed flaskehalsinntektene blir høyere enn det Statnetts prognoser tilsier, kan det utbetales beløp gjennom ordningen senere i år.
Regjeringen har etablert en strømstøtteordning for husholdninger for å sikre husholdningene mot høye strømpriser. Regjeringen har også lagt til rette for gode fastprisavtaler og økt forutsigbarhet for næringslivet gjennom et kontraktsunntak for standardiserte fastprisavtaler i grunnrenteskatten for vannkraft.
Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket og vi vil rapportere til Stortinget på egnet måte i statsbudsjettet for 2025. På lang sikt vil løsningen være utbygging av mer nett, mer kraftproduksjon og en videre satsing på energieffektivisering. Dette arbeidet er vi godt i gang med.
