Kan statsråden utdype omfanget av kostnadene forbundet med nedstengningen av gruve 7, samt fremtidsprognosene for norsk tilstedeværelse og norsk sysselsetting på Svalbard?

Regjeringen la 31. mai 2024 fram Meld. St. 26 (2023-2024) Svalbard som legger grunnlag og føringer for aktiviteten på, og forvaltningen av Svalbard i tiden fremover. Det er regjeringens mål at Longyearbyen også fremover skal være et livskraftig familiesamfunn, og regjeringen vil innføre insentiver for å bidra til at nordmenn finner det attraktivt å ta opphold på Svalbard. I tillegg vil regjeringen også fremover legge til rette for et lavt skattenivå.

Longyearbyen har gjennomgått en omstilling fra et samfunn basert på kulldrift til et moderne familiesamfunn med variert næringsliv. Kulldriften har gjennom senere år fått redusert betydning, og Store Norske har i dag virksomhet innenfor bl.a. bolig, næringsbygg og logistikktjenester. Store Norske vil fortsatt være en sentral aktør på Svalbard og vil bidra med arbeidsplasser. Blant annet har Store Norske fått i oppdrag av regjeringen å gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) av ulike alternativer for energiforsyningen i Longyearbyen og en tilstandsvurdering av eksisterende infrastruktur. Regjeringen har som intensjon å ta et større ansvar for energiforsyning i Longyearbyen, f.eks. gjennom Store Norske, og avklare ansvaret for energiforsyningen så snart som mulig. Opprydding etter Gruve 7 vil også bidra med aktivitet i om lag to år etter at kullproduksjonen er avsluttet. Nærings- og fiskeridepartementet avventer nå ytterligere vurderinger fra styret i Store Norske mht. hvordan oppryddingsarbeidet etter driften i Gruve 7 kan gjennomføres på en effektiv og god måte. Konkrete spørsmål om kostnader er derfor spørsmål jeg må komme tilbake til.

De rammene som legges i meldingen for den videre utviklingen i Longyearbyen, gir rom for utvikling av næringslivet, ikke i form av vekst i volum, men som økt verdiskapning. Regjeringen vil legge til rette for at reiselivet også fremover skal være et viktig grunnlag for samfunnet i Longyearbyen. Også annet næringsliv, for eksempel kommunikasjon, tjenestenæring samt bygg og anlegg, er med på å gjøre Longyearbyen til et samfunn med en variasjon av virksomheter. Videre utgjør aktiviteten ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) et solid bidrag til lokalsamfunnet.

Samtidig er det ikke ønskelig at Longyearbyen vokser utover dagens nivå. Det er kostbart å legge til rette for et familiesamfunn med et variert næringsliv, og vekst i innbyggere og aktivitet medfører at disse kostnadene øker.