%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Dag-Inge Ulstein
4. desember 1980
Anne Beathe Kristiansen TvinnereimHvorfor rapporterer ikke lenger regjeringen fordelingen av hvor norsk klimafinansieringen kommer fra, slik det ble gjort for 2022?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Statsråden har flere ganger sagt at det går 16 mrd «direkte over statsbudsjettet" til klimainvestering. Det fremstår misvisende å blåse opp hvor mye penger Norge bruker på klimafinansiering over statsbudsjettet ved å inkludere kapitalplasseringer og lånetransaksjoner.
Hvorfor rapporterer ikke lenger regjeringen fordelingen av hvor norsk klimafinansieringen kommer fra, slik det ble gjort for 2022?
Tvinnreim sa følgende på Politisk Kvarter 5. august:
"Norge har veldig generøse bidrag til klimafinansiering. Regjeringa leverte på våre løfter til Glasgow allerede før tida. Vi ligger godt an med 16 milliarder i klimafinansiering direkte over statsbudsjettet."
Hun er også sitert på lignende i andre medier, feks i NRK-saken om Civita sitt forslag tre dager tidligere, hvor det står: "Ho meiner at Noreg allereie gir store summar. Støre-regjeringa dobla klimafinansieringa frå 2020, og brukte i fjor 16,5 milliardar kroner på dette."
Det er fornuftig at Norge bidrar med garantier for å utløse private investeringer i fornybar energi. Det er imidlertid ikke det samme som at Norge «bruker penger» på dette, eller at de private midlene kan sies å «gå direkte over statsbudsjettet».
Videre er det uheldig at så stor del av bidragene til klimafinansiering går over bistandsbudsjettet ettersom lavere klimagassutslipp er et gode som kommer hele menneskeheten til gode. En, av flere justeringer, som burde blitt gjort er å øke rammen som regjeringen har foreslått for garantiordningen gjennom Norad. Til det må det understrekes at det fremstår som helt unødvendig med en tapsavsetning på 750 mill. kroner som skal tas fra bistandsbudsjettet de neste to årene, og settes på konto i Norges Bank. En vesentlig bedre løsning ville vært å finansiere ordningen med garantipremier fra garantimottakerne, slik regjeringen selv har foreslått å finansiere ordningen med garantipremier på lengre sikt.
Takk til representanten for anledning til å klargjøre. Oversikten over norsk klimafinansiering rapporteres på bakgrunn av statistikk utarbeidet av Norad. Dette er et omfattende arbeid, og det varierer når tallene er klare. Det totale anslaget for 2023 ble offentliggjort i sommer og viser at Norges klimafinansiering var på om lag 16,6 mrd. kroner. Dette er over 2,5 mrd. kroner høyere enn doblingsmålet som Norge har forpliktet seg til, og andre år på rad at Norge når doblingsmålet fra Glasgow.
| Norsk klimafinansiering, 2023 | mrd. kroner, 2023 |
| Offentlig klimafinansiering (ekskl. Norfund/Klimainvesteringsfondet) | 9,2 |
| Offentlig klimafinansiering fra Norfund/Klimainvesteringsfondet | 4,3 |
| Total offentlig klimafinansiering | 13,6 |
| Privat klimafinansiering utløst av offentlige midler | 3,0 |
| Total klimafinansiering | 16,6 |
Av dette var 13,6 mrd. kroner offentlig klimafinansiering og 3 mrd. kroner privat klimafinansiering utløst av offentlige midler. Norsk klimafinansiering til utviklingsland rapporteres regelmessig til FNs klimakonvensjon, og omfatter offentlig finansiering og privat finansiering utløst av offentlige midler.
Offentlig klimafinansiering er en beregning av aktiviteter med formål om klimatilpasning og/eller utslippsreduksjon i utviklingsland. En del av den offentlige klimafinansieringen er fra Norfund og Klimainvesteringsfondet. Norfund og Klimainvesteringsfondet finansieres av årlige kapitalinnskudd over bistandsbudsjettet og fra avkastning på porteføljen.
Privat klimafinansiering utløst av offentlige midler er en beregning av private klimarelevante investeringer utløst av Norfund/Klimainvesteringsfondets finansiering.
Offentlig og privat utløst klimafinansiering måles ulikt. Offentlig klimafinansiering måles i brutto utbetalinger det aktuelle året, og utelater dermed tilbakebetalinger på lån, renteinntekter, salgsinntekter og utbytte. Privat klimafinansiering utløst av offentlige midler måles i avtalefestede beløp det aktuelle året, ikke utbetalinger.
Representanten kommenterer også den statlige garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland som er under etablering. Ordningen skal være en pilot i fem år. Størrelsen på ordningen er 5 mrd. kroner med en tapsavsetning på 15 pst. Tapsavsetningen tas over bistandsbudsjettet i oppstartfasen. Ordningen skal over tid finansieres av garantipremiene.
