%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Marius Arion Nilsen svarer 
Terje AaslandOm strømpris: Jobbes det med tiltak, hvilke tiltak er dette, når kommer de?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Sørlandet tar atter en gang den tvilsomme gullplassen for høyeste strømpriser i både landet og titt og ofte også i Nord Europa. Mer nett må på plass for å redusere flaskehalser mellom regioner, og mer kraft, samt ENØK behøves. Men fram til dette er på plass, hva gjør egentlig regjeringen med den uholdbare situasjonen at Sør-Norge genererer de absolutt største krafteksportinntektene for landet, og som takk får den absolutt største prissmitten og høyeste strømprisene.
Jobbes det med tiltak, hvilke tiltak er dette, når kommer de?
Sør-Norge hadde i juli måned vesentlig høyere strømpriser enn vest- og østlandet, som regionen ofte har hatt siden 2021. Selv med store magasiner og stor kraftproduksjon i Sør-Norge, så er prisene ofte høyest i regionen. Eksportkapasiteten fra regionen er også størst, noe som gjør at regionen opplever prissmitte i langt større grad andre regioner. Dette er konkurransevridende for næringslivet og negativt for husholdninger.
Fra VG: I juli måtte folk i Sørvest-Norge betale 55 prosent mer for strømmen enn hva de pleide å gjøre i årene 2016–2020
I Oslo har strømprisen til sammenligning gått opp 9 prosent i denne måneden, som er lavere enn inflasjonen i denne femårsperioden, mens den er ned en prosent i Trondheim. Til sammenligning er økningen 55% i NO2 i samme periode.
Mens man i Oslo betalte 28,67 øre i juli måtte Sørvest-Norge ut med 40,68 øre.
Tidvis kan prisforskjellene være mange hundregangen.
Det er regjeringens mål at rikelig tilgang på ren og rimelig strøm skal være et konkurransefortrinn i alle deler av landet. Jeg mener også det er viktig for tilliten til kraftsystemet vårt at prisforskjellene mellom regionene over tid ikke er for store.
Jeg er glad for at vi ser betydelige lavere kraftpriser og prisforskjeller i 2024 enn i de to foregående årene. Så langt i 2024 har kraftprisene i NO2 i snitt vært om lag 7 øre per kWh høyere enn i NO1. Vi snakker med andre ord ikke om betydelige forskjeller, selv om det fortsatt er noe større prisvariasjon mellom de ulike prisområdene enn hva vi har sett historisk.
Jeg er svært opptatt av at nettet og produksjonsressursene vi har skal utnyttes best mulig. Det er dette som er målsetningen når Statnett fastsetter handelskapasiteten mellom budområdene. Statnett og de andre nordiske systemoperatørene arbeider med innføring av flytbasert markedskobling som metode for å fastsette handelskapasitet i kraftmarkedet. Dette vil bidra til at eksisterende nett utnyttes bedre og dermed også jevne ut prisforskjellene noe. Ved flytbasert markedskobling blir flere handelsmuligheter tilgjengelig for markedet, og den fysiske nettkapasiteten kan utnyttes på en mer fleksibel og samfunnsøkonomisk rasjonell måte.
Regjeringen har sørget for en midlertidig ordning som åpner for at høye flaskehalsinntekter i transmisjonsnettet tilbakeføres fra Statnett til nettkundene raskere enn det som ellers ville vært tilfelle. Den midlertidige ordningen skal redusere sannsynligheten for at nettkunder i prisområder med ekstraordinært høye kraftpriser får økt nettleie. Siden ordningen kom på plass er det blitt utbetalt om lag 8,46 milliarder kroner til redusert nettleie.
I 2024 har det ikke vært utbetalinger gjennom ordningen. Dette skyldes at Statnett ikke har hatt flaskehalsinntekter å betale ut. Dersom prisforskjellene, og dermed flaskehalsinntektene blir høyere enn det Statnetts prognoser tilsier, kan det utbetales beløp gjennom ordningen senere i år.
Regjeringen har etablert en strømstøtteordning for husholdninger for å sikre husholdningene mot høye strømpriser. Regjeringen har også lagt til rette for gode fastprisavtaler og økt forutsigbarhet for næringslivet gjennom et kontraktsunntak for standardiserte fastprisavtaler i grunnrenteskatten for vannkraft.
På lang sikt vil løsningen være utbygging av mer nett, mer kraftproduksjon og en videre satsing på energieffektivisering. Dette arbeidet er vi godt i gang med.
