%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Marius Arion Nilsen svarer 
Terje AaslandHar statsråden vurdert bruk av differansekontrakter eller andre virkemidler for å sikre at Saulandkraftverk og andre vannkraftprosjekter blir realisert?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Regjeringen besluttet i fjor å bruke 23 milliarder på bunnfast havvind, som er kjent teknologi, mens vannkraftprosjekter som er miljøvennlige, har lang levetid og gir verdifull vinterkraft og regulerbar kraft ikke realiseres. I motsetning til havvind, er vannkraft et felt som Norge har høy kompetanse og over hundreårs erfaring med utbygginger fra.
Har statsråden vurdert bruk av differansekontrakter eller andre virkemidler for å sikre at Saulandkraftverk og andre vannkraftprosjekter blir realisert, og hva ville da vært potensialet?
I forrige uke ble det kjent at Sauland kraftverk i Telemark blir skrinlagt. Sauland kraftverk kunne gitt 220 GWh tilsvarende strøm til 11 000 husstander, hvorav 53% vinterkraft ifølge konsesjonssøknaden. Bakgrunnen for skrinleggelsen er at vannkraftverket ble for dyrt ut fra lønnsomhetskravet Statkraft operer etter.
For havvind-prosjektet Sørlige Nordsjø II har regjeringen tatt i bruk differansekontrakter og støtteramme på hele 23 milliarder kroner (30 milliarder inflasjonsjustert). Sørlige Nordsjø 2 vil bygges med kjent teknologi i form av bunnfast havvind, hvor Norge ikke har et spesielt konkurransefortrinn, og som Europeiske land har bygget i stort monn allerede det siste tiåret. I tillegg er det et utenlandske selskap som får penger for å bygge havvindprosjektet, så kompetansen forblir heller ikke i Norge.
I motsetning til havvind, er vannkraft et felt som Norge har over hundre års erfaring med og høy kompetanse innenfor. Det er av interesse å vite om Statsråden har vurdert bruk av differansekontrakter eller andre virkemidler på Fastland-Norge for å sikre at Saulandkraftverk og andre vannkraftprosjekter blir realisert, og om man har regnet på det teoretiske og teknisk økonomiske potensialet for ny kraftproduksjon hvis man hadde gått den veien.
Regjeringens havvindsatsing har mål om å bidra med økt fornybar kraftproduksjon, legge til rette for teknologiutvikling og bidra med utvikling av industri. Arbeidet med havvind tok et stort steg videre med den vellykkede auksjonen for prosjektområdet i Sørlige Nordsjø II i år. Prosjektet vil bidra med betydelig økt kraftproduksjon inn i det norske kraftmarkedet. Neste steg for havvindsatsingen er nå en utlysning for flytende havvind i 2025 og regjeringen har lagt frem et forslag til støtteprogram i statsbudsjettet. Kostnadene for havvind har økt de siste årene. På sikt er det imidlertid ventet betydelige kostnadsreduksjoner for flytende havvind. Jeg vil føre en stegvis og ansvarlig havvindpolitikk for å følge opp regjeringens og Stortingets ambisjoner på dette området.
Vannkraften står i dag for 88 pst. av den norske normalårsproduksjonen av kraft, og den regulerbare vannkraften kommer til å være både viktig og verdifull i en tid med økt elektrifisering og utbygging av uregulerbar kraft. Generelt mener jeg derfor det er gode utsikter til at den regulerbare norske vannkraften fortsatt kommer til å være lønnsom i årene som kommer.
Stabile og gode rammevilkår for investeringer i vannkraftprosjekter er imidlertid viktig for å utløse nye prosjekter. Den nøytrale grunnrenteskatten utformet som en kontantstrømskatt med umiddelbare fradrag for investeringer er sentralt i dette. Lønnsomheten til et prosjekt avhenger imidlertid av en rekke faktorer, og det er produsentene selv som må vurdere lønnsomheten i det enkelte prosjekt. Det er ikke vurdert som aktuelt å innføre støtteordninger i form av differansekontrakter e.l. for utbygging av vannkraft.
For spørsmål om det teoretiske potensialet for vannkraftproduksjon viser jeg til mitt svar på spørsmål nr. 2883 datert 30. september. Her kommer det blant annet fram at anslagene for nyttbar vannkraft er situasjons- og tidsavhengig. Teknologiutvikling, økonomi og vurdering av ulike samfunnshensyn kan endre hvordan man beregner potensialet. Potensialtall kan derfor ikke brukes direkte som et tall for hvor mye vannkraft som faktisk kan bygges ut i Norge. NVE gjorde siste oppdatering av vannkraftpotensialet i 2020, og det ble gitt et anslag for realistisk potensial for ny vannkraft på 22,7 TWh.
