Uenighetene i EØS-utredningen sier noe viktig om norsk EU-debatt

EØS-utredningen som kom i april, viste en overraskende stor enighet om hvor viktig EØS er for Norge. Utredningen er spekket med fakta om vårt forhold til EU gjennom EØS-avtalen og tilhørende avtaler. Samtidig viser den siste EU-målingen fra 13. august i Altinget at Ja-siden har gått tilbake, mens Nei-siden har gått frem.

Rådgiver Martin Stubban i Opinion peker på at Russlands invasjon i Ukraina ikke lenger er så sentral i nyhetsbildet, og at behovet for mer samarbeid med EU ikke er like presserende. Videre er klimasaken, som er en viktig EU-sak, skjøvet litt tilbake i nyhetsbildet. Økonomi er viktigere. Det betyr ikke at de to saksområdene er mindre relevante eller viktige for EU og for Norges forhold til EU.

Jette F. Christensen påpeker i sin kommentar i Altinget 12. august at «vet-ikke» er det tydeligste svaret i spørsmålet om Norges forhold til EU. De to sakene som nå er skjøvet litt tilbake, Russlands krigføring og klimaomstilling, er begge eksempler på svært viktige saker som EU-landene ønsker å forholde seg til og løse i fellesskap. I kommisjonspresident Ursula von der Leyens plan for den nye EU-kommisjonen er det tydelig at begge deler er høyt prioritert. 

Bred klimadebatt kan gi viktige avklaringer

Dette er også de to saksområdene der EØS-utredningen har særmerknader, ved at et utvalgsmedlem, Christian Anton Smedshaug, er tydelig på hva han ikke kan stille seg bak. Han har vært statssekretær for Senterpartiet i Klima- og miljødepartementet og er i dag leder av Agri Analyse. Det gir ham en viktig bakgrunn for de to saksområdene, og på mange måter speiler dissensene også viktige uenigheter i den norske befolkningen om Norges forhold til EU.

Når det gjelder klima og energi, er Smedshaugs viktigste argument at Norge allerede har en klimavennlig energimiks på grunn av vannkraften, og at det dermed er vanskeligere å kutte klimagassutslipp for Norge enn for andre land for å nå Norges klimagassutslippsforpliktelser. Dessuten har Norge historisk hatt en industriutvikling som har vært knyttet til lave energipriser, samt at mye av privathusholdningenes forbruk, der oppvarming er viktigst, har vært knyttet til strøm, som historisk har vært billig, sammenlignet med det EUs husholdninger har betalt. 

To ting er sikkert, klimaomstilling og energibehov forsvinner ikke, det gjør heller ikke Russland.

Mathilde Fasting
Spaltist

Siden Norge også produserer olje og gass, som EU trenger, har Norge vært viktig og vil være viktig for EU fremover. Så langt har Norge kjøpt utslippskvoter. Dette vil bli vanskeligere fremover. EØS-utredningens flertall mener at Norge bør videreføre klimasamarbeidet med EU frem mot 2050 og raskt avklare om klimaavtalen skal oppdateres.

Smedshaug argumenterer for at Norge trenger en bred og åpen debatt om klimaomstillingen og energipolitikken. I lys av at «vet-ikke» gruppen er så stor, er dette et godt argument for å skape større forståelse av de faktiske realitetene og hvilke muligheter som finnes fremover. En slik bred og åpen debatt vil kunne avklare flere viktige spørsmål når det gjelder Norges forhold til EU, hva EØS-avtalen innebærer og hva et medlemskap i EU for Norge vil kunne innebære.