Debatt

EØS-gevinster skapes i forvaltningen – Norge risikerer stempel som B-medlem

De positive bidragene til norske interesser som EØS-samarbeidet gir, kommer ikke fra EØS-avtalen som et stykke papir. Grunnlaget for gevinstene fra EØS-samarbeidet skapes i forvaltningen.

Norge må hele tiden sørge for at EØS-avtalen reflekterer den oppdaterte «regelboka» for EUs indre marked, skriver Stig Eidissen og Line Eldring. De var begge sentrale i EØS-utvalget, Eldring som leder.&nbsp;<br>
Norge må hele tiden sørge for at EØS-avtalen reflekterer den oppdaterte «regelboka» for EUs indre marked, skriver Stig Eidissen og Line Eldring. De var begge sentrale i EØS-utvalget, Eldring som leder. 
Foto: Marius Fiskum / Erlend Angelo
Line Eldring
Stig Eidissen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

EØS-samarbeidet innebærer grunnleggende sett at Norge deltar i EUs indre marked. EUs indre marked består på sin side av felles regler som næringsliv og arbeidstakere kan forholde seg til over samtlige landegrenser i EØS-området.

Norge må derfor hele tiden sørge for at EØS-avtalen reflekterer den oppdaterte «regelboka» for EUs indre marked. På denne måte kan Norge sikre tillit hos europeisk næringsliv, arbeidstakere og også EUs medlemsstater om vår deltakelse i det indre marked. EØS-utredningen understreker at nettopp denne tilliten er avgjørende for at EØS-avtalen har fungert i tretti år. 

Man kan havne i en situasjon hvor Norge vurderes som et slags B-medlem av det indre marked, hvor man ikke uten videre kan forutsette at de samme reglene gjeler. 

Line Eldring og Stig Eidissen
Medlemmer av EØS-utvalget

I dette ligger det at gevinstene fra EØS-samarbeidet ikke kommer av seg selv, men at grunnlaget skapes gjennom den løpende og aktive forvaltningen av avtalen. Dette gjelder både de økonomiske, befolkningsmessige, beredskapsmessige, forsvarspolitiske og andre viktige bidragene EØS-samarbeidet har til norske interesser.

Avhengig av tillit

Dette gjelder for det første Norges forvaltning av EØS-samarbeidet som part i EØS-avtalen. De økonomiske og befolkningsmessige gevinstene kommer i stor grad fordi næringslivet og innbyggere i hele Europa har tillit til at Norge gjennom EØS-avtalen er en integrert del av EUs indre marked. Denne tilliten skapes ved at Norge forvalter EØS-samarbeidet slik avtalen legger opp til – at ny lovgivning fra EU knyttet til EUs indre marked blir en del av norsk lov.

Dette er mulig gjennom innsatsen i norske departementer, og gjennom EFTA-organer som ivaretar interessene til Norge, Island og Liechtenstein som EØS-medlemsland.

Den daglige forvaltningen av EØS-avtalen skjer på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. For at næringsliv og arbeidstakere skal oppfatte Norge som en fullverdig del av EUs indre marked, må også den felles regelboka for det indre marked gjennomføres og håndheves riktig av norske forvaltningsorganer. I EØS-utredningen framhever vi også betydningen av politisk styring og prioritering i EØS-arbeidet – og også betydningen av bred forankring og involvering av berørte parter.

Les også

Kan vurderes som et B-medlem

Norsk europapolitikk over 30 år er grunnleggende sett forankret i Stortinget. Partier som ønsker å videreføre EØS-samarbeidet har vunnet klart flertall i hvert eneste stortingsvalg siden 1994. Politikken har oppnådd at Norge i dag anses av EU selv å være landet med tettest samarbeid.

I tillegg er inntrykket at markedsaktører og arbeidstakere i all hovedsak forholder seg til Norge som et fullverdig medlem av det indre marked. Dette er det ingen automatikk i. En svak forvaltning av EØS-avtalen fra norsk side kan svekke dette. I så fall kan man havne i en situasjon hvor Norge vurderes som et slags B-medlem av det indre marked, hvor man ikke uten videre kan forutsette at de samme reglene gjeler. I så fall vil de norske gevinstene fra EØS-samarbeidet reduseres.

Det er i norsk interesse å redusere etterslepet av EU-lovgivning som skal inn i EØS-avtalen. Etterslepet er i dag stort.

Line Eldring og Stig Eidissen
Medlemmer av EØS-utvalget

I dette ligger det at det er i norsk interesse blant annet å redusere etterslepet av EU-lovgivning som skal inn i EØS-avtalen. Etterslepet er i dag stort. Det å redusere etterslepet, handler ikke bare om et godt samarbeidsforhold til EU. Det handler også om å sikre de nasjonale interesser som ligger i en godt forvaltet EØS-avtale. De positive virkningene av EØS-samarbeidet, kommer ikke fra EØS-avtalen som et stykke papir. De kommer fra den daglige forvaltningen som skjer både gjennom den nasjonale, regionale og lokale forvaltningen.

EØS-kompetansen bør styrkes

EØS-utredningen gir en rekke konkrete råd for en enda bedre forvaltning av EØS-avtalen. Det gjelder blant annet reduksjon i etterslepet av ny EU-lovgivning som skal inn i EØS-samarbeidet. Norge bør også arbeide for generelle retningslinjer for tilpasning til den såkalte topilarstrukturen i innlemmelsesprosessen. Norge bør også styrke EØS-kompetansen i offentlig forvaltning, og styrke dialogen med ESA som tilsynsorgan. Økt kompetanse og kapasitet i forvaltningen vil forebygge både en for snever og for vid fortolkning av EØS-regler. Jo bedre EØS-avtalen forvaltes, jo sterkere gevinster kan Norge oppnå.

Les også

Omtalte personer

Stig Eidissen

Førsteamanuensis II ved UiT Norges arktiske universitet, advokat i KS advokatene
PhD i Rettsvitenskap

Line Eldring

Utvalgsleder, EØS-utredningen

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024