Mina Gerhardsen: Helseproblemet ingen har løst

Over hele verden øker vekten på en måte som er skadelig for helsen. Forklaringene er mange. Vi lever mindre fysiske liv. Framfor kroppsarbeid på jordet, i båten eller på fabrikken, sitter vi foran en pc. Framfor trappa, turen på postkontoret og skrittene for å slå på tv’n eller åpne garasjen, tar vi heisen, bestiller levering på døra og styrer med app eller fjernkontroll.

Mat er ikke lenger noe vi høster eller fisker, eller noe vi må skynde oss å rekke å handle før butikken stenger, slik det engang var. Maten er tilgjengelig i overflod, til alle døgnets tider og i alle former.

Den kan lages fra bunnen av, men kan like gjerne kjøpes ferdig, og gjerne med fritert tilbehør eller smeltet ost. Og mye av maten som selges er ultraprossesert og har lite rene råvarer, men mye av det som ikke er bra for helsen, som salt, sukker og fett. Denne maten er også ofte billigere enn den andre.

Summen av omgivelsene

Summen av omgivelsene våre er med på å endre vekta. Ingen land har så langt klart å komme opp med tiltak som snur trenden. Men det er heller ikke mange som har prøvd spesielt hardt. Strategien med å gi informasjon og oppfordringer om å skjerpe seg har vært den foretrukne, med peking mot den enkelte eieren av de problematiske kiloene.

Summen av omgivelsene våre er med på å endre vekta. 

Det er knyttet mye negativt til overvekt og fedme. Mennesker med ekstra kilo opplever skam og stigma, og mange av de tingene andre kan gjøre blir utilgjengelige, som at setene på fornøyelsesparker er for smale eller at turtøy kun lages for de tynne. Mange peker også på at de opplever at andre tenker at de er mindre intelligente, fordi de ikke klarer å styre hva de spiser.

Annen samtale om vekt

Vi trenger en annen samtale om overvekt og fedme enn den vi har hatt. Dette er mye mer komplekst enn enkeltpersoners selvdisiplin. Gener betyr noe, psykisk helse betyr noe og muligheter for å ta gode valg betyr noe.

Når hele sju av ti av oss har overvekt eller fedme, handler det ikke om et nasjonalt fall i selvdisiplin. Det handler om  at vi lever med omgivelser som bidrar til valg som er negative for helsen vår.

Når hele sju av ti av oss har overvekt eller fedme, handler det ikke om et nasjonalt fall i selvdisiplin.

Den usunne maten finnes på alle kanter – hele tiden. Ostepølsa med bacon er på tilbud, og du skal være ganske bestemt eller dårlig til å regne om du kjøper bare én eller to boller, når det alltid lønner seg å kjøpe tre.

Reklamen er ikke lenger et bilag vi plukker ut fra avisen og legger vekk, den er med oss hele tiden, fordi skjermene vi omgir oss med er fulle av annonser. Forskningen viser oss nettopp den nære koblingen mellom mengden reklame vi ser, og mengden kalorier vi får i oss.

Barna våre ser mye mer enn oss voksne, gjennom sine kanaler på sosiale medier der både influensere, butikker og andre lokker med godteri, boller og dyre energidrikker. Den reklamen treffer også hardere enn den på andre kanaler, fordi den ofte ligner humor eller underholdning og slik går litt under radaren.

Må bremse

Dette har fått utvikle seg over tiår, uten at vi har gjort noe for å bremse. Vekten har krøpet oppover i flere tiår. Det er alvorlig.

Temaet krever vår oppmerksomhet, fordi det bidrar til økt risiko for sykdom. Fedme medvirker til rundt 3000 dødsfall i året i Norge. Overvekt og fedme er også en viktig risikofaktor for blant annet hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og hele 12 ulike krefttyper.

Fedme medvirker til rundt 3000 dødsfall i året i Norge.

Alvoret har gjort at flere land har satt dette på agendaen. Storbritannia vil forby reklame for usunn mat før klokka ni om kvelden, og foreslår å ta bort 2-for-1-tilbud på usunne varer. Spania vil forby reklame for mange typer usunne varer, som is, brus og godteri. I Tyskland kom det nettopp forslag om å forby reklame for usunn mat før kl. 23 om kvelden, for å beskytte barn.

Ny folkehelsemelding

Vi må også gjøre noe i Norge. Nå jobber regjeringen med en ny folkehelsemelding, og vi har et store forhåpninger om at denne vil inneholde viktige tiltak for å gjøre noe med den økende trusselen mot helsen vår.

Vi må gjøre den sunne maten billigere og den usunne dyrere.

Det er ikke behovet for flere oppfordringer og informasjonskampanjer, men at vi gjør mer av det som forskningen viser har effekt. Vi må gjøre den sunne maten billigere og den usunne dyrere, og vi må gjøre noe med reklamen.

Dette har vi solid kunnskap om og vet vil bidra til gode helsegevinster. Over flere tiår har vi lukket øynene for tiltak som virker, og slik latt vekta øke godt utover det som er bra. Nå må vi klare å snu, ved å sørge for at det blir mye lettere å velge sunt.