Rasmus Reinvang: Byutvikling er naturvern
Verdens ledere har inngått en naturavtale, og NRK har i vinter dokumentert at norsk natur spises opp av arealinngrep. En del av svaret er at vi må bli bedre til å utvikle arealeffektive byområder. Dessverre er staten ofte en brems i dette arbeidet, skriver Rasmus Reinvang, tidligere byråd for byutvikling i Oslo (MDG).
Rasmus Reinvang
Administrerende direktør, OMANRK har i vinter satt nedbygging av natur på agendaen. Dokumentaren «Norge i rødt, hvitt og grått» dokumenterer 44 000 inngrep i norsk natur bare de siste fem årene, også i områder vi har blitt enige om å verne om. I tillegg har folkekjære Bård Tufte Johansen inspisert tilstanden til norsk natur i serien «Oppsynsmannen».
Konklusjonen er klar: Dyr, planter og naturområder skvises stadig hardere.
Politisk har den eskalerende naturkrisen gitt seg utslag i at verdens ledere i desember 2022 ble enige om en global naturavtale, med mål om å verne 30 prosent av all natur på land innen 2030. Her hjemme har det så langt resultert i at Regjeringen har lovet oss en Stortingsmelding om temaet.
Arealnøytralitet
På lokalt nivå er det mer action: Stadig flere kommuner bruker begrepet arealnøytralitet. Nordre Follo vedtok i 2019 en kommuneplan med mål om arealnøytralitet. Og i Oslo ønsker byrådet å gjøre arealnøytralitet til et premiss for arealforvaltningen. Arealnøytralitet betyr at utvikling må skje på en måte som innebærer netto null tap av natur. Det betyr at vi må gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur, og at vi må restaurere mer av naturen vi har ødelagt.
I en tid hvor folk i økende grad flytter til byregioner for å leve og jobbe, har vi nettopp en mulighet til å bli mer arealnøytrale om vi håndterer denne veksten riktig.
Rasmus Reinvang
Seniorrådgiver, Sopra Steria Footprint
Arealnøytralitet minner om arealeffektivitet, et prinsipp som ligger til grunn for den helhetlige Areal- og Transportplanen (ATP) for Oslo og Akershus vedtatt i 2015. Planen legger til grunn at utbyggingsmønsteret i Oslo-regionen skal være arealeffektivt, slik at vekst i hovedsak kanaliseres inn mot byområder med god kollektivdekning: Oslo og de seks regionbyene Asker, Sandvika, Ås, Ski, Lillestrøm og Jessheim.
Med arealnøytralitetbegrepet heves imidlertid ambisjonsnivået, siden begrepet forutsetter at man har et naturregnskap. Det er bra. Og i en tid hvor folk i økende grad flytter til byregioner for å leve og jobbe, har vi nettopp en mulighet til å bli mer arealnøytrale om vi håndterer denne veksten riktig.
Byutvikling er en del av svaret
Urbaniseringen kan for det første frigjøre mer areal til natur i mindre sentrale strøk, vel å merke hvis vi samtidig evner å begrense hyttebyggingen for byfolket. I byregionene vil vi kunne bevare desto mer av den lokale naturen, om vi i større grad konsentrerer byveksten inn mot allerede utbygde områder med god kollektivdekning (som utløser mindre bilbruk med tilsvarende veibehov).
Fortetting kan og bør ikke være et mål i seg selv. Fortettingen må skje med kvalitet.
Rasmus Reinvang
Seniorrådgiver, Sopra Steria Footprint
Utnyttelsesgrad i områder nær tog- og T-banestasjoner i byområder blir slik sett også et spørsmål om naturvern. For å sette det på spissen: Jo høyere utnyttelse ved tog og T-banestasjoner i Oslo, Bærum, Asker, Ski, Ås, Lillestrøm og Jessheim, desto mer natur kan vi sannsynligvis bevare i Oslo-regionen.
Fortetting kan og bør ikke være et mål i seg selv. Fortettingen må skje med kvalitet. Byfortetting gjort feil ødelegger velfungerende kulturmiljøer og bidrar til forurensing, overbelastning av offentlige tilbud, mer kø og kork samt dårlige bomiljøer, større sosiale forskjeller og utrygghet.
Derfor er konsekvensen av å ta arealnøytralitet på alvor, at vi må bli enda bedre til å fortette og bygge tett by i eksisterende byområder. Heldigvis tyder mye på at det er betydelig uutnyttet potensial for «god byfortetting» i Norge. Oslo har for eksempel fortsatt en betydelig lavere befolkningstetthet enn København, som de fleste nok vil være enige om at er en god by.
Staten må følge bedre opp
Evalueringen av ATP fra Oslo og Akershus fra høsten 2023 viser at planen klarer å styre byutviklingen i regionen mot mer arealeffektivitet. En hovedutfordring er imidlertid at staten ofte ikke følger opp planen godt nok. For eksempel kommer statlige sektormyndigheter ganske ofte, og tilsynelatende litt tilfeldig bemerkes det i rapporten, med innsigelser til planer om ønsket fortetting ved knutepunkt.
Kanskje bør en satsing på byutvikling også inn i Regjeringens oppfølging av FNs naturavtale?
Rasmus Reinvang
Seniorrådgiver, Sopra Steria Footprint
I Oslo har statlige trafikale myndigheter ofte innsigelser til planer om byfortetting. På Skøyen har de for eksempel innsigelser til planen om helhetlig byutvikling ved et av Norges sterkeste kollektivknutepunkt. Planen ble vedtatt i Oslo bystyre i fjor, men endelig godkjenning må nå avvente behandling i Kommunal- og distriktsdepartementet. Imens står byutviklingen på Skøyen på vent.
Evalueringsrapporten peker også på at staten ofte bidrar til nedbygging av matjord og overordnet grønnstruktur ved lokalisering av statlige arbeidsplasser. Som et eksempel på lokalisering av statlige virksomheter som ikke er i tråd med planen, blir politiets beredskapssenter på Taraldrud trukket frem.
Byutvikling er også naturvern
Byliv er populært og byvekst gjort riktig har mange fordeler. For eksempel gir det grunnlag for et bedre kulturtilbud, bedre kollektivtrafikk og større økonomisk produktivitet. NRKs fokus på nedbygging av natur og begrepet arealnøytralitet minner oss om at vi kan legge enda et punkt til plusslista; byvekst er, på et vis, også en slags naturvern.
Kanskje bør en satsing på byutvikling også inn i Regjeringens oppfølging av FNs naturavtale?