Er forsvarsministerens omdefinering av tidligere befals plikter hjemlet i kongelig resolusjon?

Det er mange i Norge som besitter en verdifull militær bakgrunn og kompetanse som kan komme til nytte i en krisesituasjon. Slik jeg svarte på spørsmål nr. 2944, kan personell som ikke er en del av Forsvarets styrkestruktur kalles inn til tjeneste i Forsvaret ved behov.

De aller fleste med tilknytning til Forsvaret har et forhold til «Plakaten på veggen». Den har helt siden krigen fungert som et symbol på norsk vilje til motstand, skulle vi igjen bli angrepet. Den er et viktig dokument og en forhåndsordre til militære befal og sjefer om å gjøre motstand ved væpnet angrep på Norge. Direktivet er et synlig tegn på Forsvarets lojalitetsplikt og plikt til å stå imot anslag mot rikets selvstendighet og frihet med alle midler.

Dagens relevans er i stor grad knyttet til en mental forberedelse for befal og offiserer som tjenestegjør i Forsvaret og er en del av Forsvarets styrkestruktur om en plikt til å stå opp og kjempe når det blir behov for det.

Det norske forsvaret av 1949 var bygd opp rundt et nasjonalt forsvar med store mobiliseringsstyrker. Slik er det ikke i dag. Distriktskommandoene og de territorielle regimentene ble lagt ned i 2002. På flere områder kan «Plakaten på veggen» derfor i dag fremstå som utdatert.

Direktivet må i dag tolkes i lys av de endringene som har funnet sted siden 1949. Dette inkluderer blant annet utviklingen i forsvarsstrukturen, systemet for styrkeoppbygging og revidert forsvarslovgivning. Også målgruppen for «Plakaten på veggen» må tolkes i lys av dette. Det betyr imidlertid ikke at pliktene etter «Plakaten på veggen» har endret seg.

Som øvrig regelverk må «Plakaten på veggen» forstås i lys av dagens forhold. «Plakaten på veggen» er skrevet i en annen tid, der Forsvaret var strukturert på en annen måte enn det er i dag. «Plakaten på veggen» sier blant annet at militær befalingsmann ved væpnet angrep «innenfor det kommandodistrikt der han skal møte ved mobilisering» skal komme frem til «sitt mobiliseringssted» på kortest mulig tid. I dag er det kun personer som inngår i Forsvarets styrkestruktur som, gjennom styrkedisponering til avdeling i Forsvaret, har et forhåndsbestemt sted de skal møte i tilfelle krise eller krig. «Plakaten på veggen» må derfor leses i lys av dette.

I dag forstås direktivet derfor å gjelde for personell som er en del av Forsvarets styrkestruktur. Forsvarets styrkestruktur omfatter personell identifisert som nødvendig for gjennomføringen av Forsvarets planer for å kunne motstå et væpnet angrep på Norge. Styrkestrukturen består både av tjenestepliktig personell inne til tjeneste i Forsvaret og av reservister. Disse har en klart definert oppgave i forsvaret av Norge og vet hva de skal gjøre dersom et angrep skulle komme. Disse skal trenes og øves regelmessig. Ved en ytterligere mobilisering vil øvrig tjenestepliktig personell som ikke allerede er en del av styrkestrukturen kunne bli gjenstand for innkalling til tjeneste.

Alle i Norge har en rolle i å forsvare landet vårt og vil kunne bidra på sitt vis. Den forsvarsviljen som er i befolkningen er helt sentral for at vi skal være i stand til å forsvare oss. Sivil og frivillig innsats er viktig for å opprettholde evne og vilje til motstand. Frivillig innsats kan komme fra organiserte grupper eller oppstå ad hoc. Regjeringen vil gi Heimevernet en rolle i organisering av de frivillige som ønsker å gjøre en innsats under krise og krig. Dette vil være et supplement til de frivillige organisasjonenes viktige innsats.

Så er det slik at det finnes mange mennesker med militær utdanning og trening som ikke i dag er en del av Forsvarets styrkestruktur. Det er ingen tvil om at disse sitter på viktig kompetanse som kan komme til nytte, og vi ser nå på hvordan vi kan utnytte dette på en bedre måte. Den nye langtidsplanen legger til grunn en betydelig økning i bruken av reservister. Totalt planlegges Forsvarets styrkestruktur økt med nærmere 14 000 flere reservister frem mot 2036. Disse vil ha en plikt etter «plakaten på veggen».