%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Sylvi Listhaug svarer 
Jonas Gahr StøreVil regjeringen ta initiativ til å samarbeide med EU og andre relevante europeiske land for å få etablert asylsentre i tredjeland?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil regjeringen ta initiativ til å samarbeide med EU og andre relevante europeiske land for å få etablert asylsentre i tredjeland?
Verden har om lag 110 millioner flykninger, hvorav mange ønsker seg til Europa. I tillegg er det enormt mange som bare ønsker seg et bedre liv i land som Norge. Flere europeiske land opplever at smertegrensen er nådd, da summen av illegale migranter, asylsøkere og flykninger nå er så høy at samfunnene opplever betydelige utfordringer med integrering, økonomi, og kriminalitet. EU har ikke kontroll på sine yttergrenser, Dublin-forordningen fungerer ikke etter hensikten og Schengen-samarbeidet halter. Asylinstituttet var aldri ment til å håndtere millioner av mennesker på folkevandring.
Flere europeiske land ser nå på alternative løsninger, utenfor EUs regi. Danmark ser på løsninger for asylbehandling i tredjeland, Italia har bygget et mottakssenter i Albania for migranter uten lovlig opphold. Nederland jobber med ideen om å sende avviste afrikanske asylsøkere til Uganda, og tidligere jobbet Storbritannia med returer til Rwanda.
Regjeringen er godt kjent med at asylsentre og andre løsninger blir diskutert blant ulike medlemsland i EU, som mulige løsninger på den situasjonen Listhaug beskriver. Gjeldende asylordning blir brukt av mange mennesker som ikke har et beskyttelsesbehov, og dette er en utfordring som krever internasjonalt samarbeid.
EU arbeider med å finne løsninger på noen av disse utfordringene gjennom de vedtatte rettsaktene i migrasjons- og asylpakten. Formålet med Pakten er å styrke asylhåndteringen i EU, blant annet ved å etablere en innledende prosedyre for å skille personer som hevder å ha beskyttelsesbehov fra øvrige migranter som ankommer på en uautorisert måte, og hurtig returnere sistnevnte kategori ut av Schengen-området.
Norge deltar i dette arbeidet og vi jobber med å gjennomføre de rettsaktene vi er bundet av etter Schengen- og Dublin-avtalene.
Diskusjonen om asylsaksbehandling i tredjeland pågår i flere land. Storbritannia, Italia og Danmark har særlig gått foran i å teste ut nye løsninger i praksis. Det har imidlertid vært blandede erfaringer med disse.
En rekke europeiske land sendte i mai 2024 et brev til EUs innenrikskommissær, der man ba om at den nye EU-Kommisjonen, sammen med medlemslandene, arbeider med flere innovative løsninger for å forebygge irregulær migrasjon til Europa. Det forventes at ny Kommisjon vil komme med oppfølgingsinitiativer når denne er på plass senere i høst.
Vi følger nøye med på pågående prosesser og vurderer fortløpende hva som er i norsk interesse.
For regjeringen er det viktig at Norge opererer i tråd med internasjonale konvensjoner, i overensstemmelse med våre menneskerettslige forpliktelser, at rettsikkerheten til asylsøkerne ivaretas og at tiltakene vi iverksetter bidrar til å redusere omfanget av migranter som tar en livsfarlig reise til Europa.
