%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Lars Haltbrekken svarer 
Andreas Bjelland EriksenVil statsråden følge opp forslaget og etablere Natur21 som et strategiorgan?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Norsk institutt for naturforskning (NINA), Skift – Næringslivets klimaledere og Abelia har foreslått at KLD oppretter Natur21, etter modell fra andre 21-prosesser. Å opprette Natur21 som en nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for naturbaserte løsninger, naturmangfold og arealbruk, vil fremme konkurranseevne og økt verdiskapning i Norge, samtidig som man tar vare på naturen.
Vil statsråden følge opp dette forslaget og etablere Natur21 som et strategiorgan?
Natur21 bør være Norges nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategi, som vektlegger næringslivets ambisjoner og muligheter i fremtidens grønne samfunn. Dette vil fremme konkurranseevne og økt verdiskapning i Norge, samtidig som man tar vare på naturen. Strategien vil sikre langsiktig kunnskaps- og teknologiutvikling innen naturmangfold, naturrestaurering, naturbaserte løsninger og samspillet mellom natur og klima.
Hvorfor trenger vi Natur21 nå?
I 2024 er «alle» opptatt av natur! Det er et stort behov for økt samordning mellom aktører og en FoUI-strategi på tvers av sektorer. Næringslivet bidrar til å sette retningen, og det gjør at 21-prosess passer godt. En 21-prosess vil også bidra til oppfølgingen av Naturmeldingen, FNs restaureringstiår og FNs havtiår, Naturrisikoutvalget, Klimautvalget, implementering av naturregnskap samt rapporteringskrav fra Eierskapsmeldingen, TNFD (Taskforce on Nature-related Financial Disclosures), EUs taksonomi og andre systemer. Et organ for Natur21 vil også være en nødvendig sparringpartner og samarbeidsaktør til de andre 21-prosessene.
Kunnskapsdepartementet skal komme med en stortingsmelding om forskningssystemet våren 2025, og her bør tverrsektoriell FoUI være tema. I tillegg har et internasjonalt ekspertpanel nylig gjennomført en evaluering av biovitenskap i Norge på oppdrag fra Forskningsrådet (EVALBIOVIT). Også dette ekspertpanelet anbefaler etablering av en nasjonal strategi.
Formålene med 21-prosesser
Flere departementer har initiert og etablert rådgivende strategiorganer og strategidokumenter gjennom 21-prosesser (f.eks. Energi21, Digital21, Transport21, HelseOmsorg21 ++). Målet med disse er å bidra til mer samordning og engasjement mellom ulike aktører i forskning, utvikling og demonstrasjon av nye løsninger, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av ressurser, sikre langsiktig kunnskaps- og teknologiutvikling, fremme konkurransedyktighet og økt verdiskapning i Norge, bidra med løsninger som legger til rette for framtidens samfunn, gi råd til myndigheter og næringsliv om innretning og størrelsen på forskning- og utviklingsinnsatsen og angi prioritering mellom ulike satsingsområder.
21-strategiene er nasjonale planer som gir råd til myndigheter og næringsliv om forskning, innovasjon og industrialisering for å omstille Norge. De angir prioriteringer og retning for forskning og utvikling.
En 21-strategi er bare ett av flere tiltak som kan styrke arbeidet med tverrsektorielle samfunnsutfordringer, som areal- og naturforvaltning. Jeg mener at det er for tidlig å konkludere med å etablere Natur21 som et strategiorgan, uten å ha vurdert andre relevante tiltak først. På naturfeltet finnes det etter mitt syn flere gode alternativer innen forskning og innovasjon. Miljøforvaltningen mottar og vil fortsette å motta råd fra Forskningsrådet, miljøinstituttene, universitet- og høyskolesektor, offentlige etater, og næringsliv om hva man bør prioritere innen forskning, kunnskap, omstilling og innovasjon på naturfeltet. Videre så omfatter vår nasjonale forskningsstrategi, Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, også natur. Langtidsplanen er omforent på tvers av sektorer og setter retningen for politikkutvikling innen forskning og høyere utdanning
Forskningsrådet følger opp regjeringens prioriteringer innen naturforskning og legger i sitt arbeid til rette for bred involvering fra forskere, næringsliv, og det sivile samfunn. I de senere årene er det arbeidet godt med å framskaffe mer kunnskap om natur. Blant annet gjennom Forskningsrådets tematiske satsing på «Arealer under press».
Selv om jeg ser mulige fordeler som NINA, Skift og Abelia beskriver, så mener jeg vi bør utnytte potensialet i eksisterende helhetlige kunnskapssystemer og vurdere flere andre relevante virkemidler, i stedet for å konkludere med en 21-strategi på dette tidspunkt.
