Er klimatiltak i oljeindustrien mindre høyverdige enn andre tiltak?

Ny debatt

Det har vært en underlig utvikling i spørsmål om kraft fra land. I de to foregående stortingsperiodene måtte Stortinget i stor grad presse på for å få gjennom kraft fra landprosjekter.

Den største kampen mellom selskapene og Stortinget om dette, var om Johan Sverdrup-feltet. Her hadde selskapet kommet til myndighetene med en utbygging basert på gassturbiner. Harmen på Stortinget var betydelig, og et stort flertall tvang den daværende regjeringen til å pålegge utbygging med kraft fra land.

Det har vært en underlig utvikling i spørsmål om kraft fra land.

Amund Vik

Beslutningen fikk konsekvenser for områdeutbyggingen på Utsirahøyden. Klimabevegelsen spiste kake med opposisjonen på Stortinget, og gleden var stor. Fram til høsten 2021 levde politikere og innbyggere i Norge i tro på at krafttilgangen var ubegrenset, at utfordringen besto i å bytte mest mulig forbruk fra fossil energi over til strøm. Nå når forbruket vokser betydelig raskere enn produksjonen og utsiktene til kraftunderskudd lurer i horisonten, er debatten en ganske annen.

Landsmøtesesongen i både Høyre og Arbeiderpartiet kommer til å innebære slag om bruk av strøm til å redusere utslippene fra olje- og gassektoren. Med dagens framgang forventer regjeringen at målsetningen om 50 prosent nås utpå 30-tallet.

Hvem skal bruke kraften?

Bruk av kraft har blitt et sårt tema, og stadig flere tar til orde for å prioritere mellom ulike etterspørselsgrupper. Felles for mange er at de ikke ønsker å bruke kraft til å redusere utslipp fra norsk sokkel gjennom kraft fra land. De vil heller bruke kraften til industri på land. Bak ligger det også ofte et ønske om å holde prisene for husholdningene nede. 

Hvordan vi har kommet til dette punktet, hvor olje- og gassproduksjon på sokkelen ikke teller som industri, er vanskelig å forstå.

Amund Vik

Hvordan vi har kommet til dette punktet, hvor olje- og gassproduksjon på sokkelen ikke teller som industri, er vanskelig å forstå. Det er vår klart største og mest lønnsomme industri, men klimatiltak i denne industrien er altså mindre høyverdig enn andre tiltak.

Nå kan det virke som det er mer populært å bruke kraften til aktiviteter på land. Det kan vise seg vanskelig å prioritere mellom de ulike hensynene. Hva skal vektlegges? Arbeidsplasser? Eksisterende bedrifter? Ny industri? Klimautslipp? Lønnsomhet? Når politikerne skal begynne å gå opp denne løypa, er det lett å se at en kan gå seg vill.

Det er også lett å se at dersom en begynner å prioritere forbruk, er det lett å komme i en situasjon hvor det er lite som vil være akseptabelt målt mot risikoen for økt strømpris på kort sikt, i alle fall om lokal tilslutning skal tillegges vekt. Hydrogenproduksjon, batteriproduksjon, datasentre, automatisert industri – alle har høyt forbruk, alle skaper noen arbeidsplasser, alle gir inntekter til kommunene og kan relateres til nasjonale målsetninger som klimakutt eller digitalisering. 

Hvor skal kraften komme fra, og hva skal den brukes til?

Det er veldig positivt for Norge at det er utsikter til forbruksvekst. Økt forbruk betyr investeringsvekst og skaperevne og legger grunnlaget for framtidens arbeidsplasser.

Markedet for strøm skal i teorien fungere slik at økt kraftpris eller knapphet i et område gir incentiver til å investere i kraftproduksjon og kapasitet mellom områder, for å flytte kraften dit den trengs mest. I motsatt fall gir lave kraftpriser grunnlag for investering i forbruk. 

Kraft fra land til oljesektoren er et tiltak som er lønnsomt både for samfunnet og selskapene.

Amund Vik

Problemet vi har kommet inn i nå, er at konsesjonsprosessene tar så lang tid at det i realiteten ikke lar seg gjøre å respondere på utfordringen med høye priser innenfor rimelighetens grenser. Heller enn å begynne å prioritere mellom ulike typer forbruk, bør myndighetene sette seg ambisiøse målsetninger for å kutte saksbehandlingstid i utbyggingssaker og forsøke å styre så mye som mulig av ny kraftproduksjon i retning av kraftkilder som allerede er lønnsomme.

Finnmark er et godt eksempel. Der er det stor interesse for å investere i nytt forbruk. Snøhvitutbyggingen vil sikre arbeidsplasser og fortjeneste i regionen i lang tid, det er interesse i havbruksnæringen og mineralnæringen, det er hydrogenprosjekter og ja, det er noen datasenter. Det er også store urealiserte vindprosjekter og stort behov for å bygge mer nett østover i Finnmark. Dersom myndighetene klarer å realisere disse prosjektene innenfor en rimelig tidshorisont, er det store muligheter i regionen. 

Lønnsomt tiltak

Kraft fra land til oljesektoren er et tiltak som er lønnsomt både for samfunnet og selskapene. Dersom vi skal ha ambisjoner om å levere olje og gass til våre allierte på lang sikt, må vi også sikre at vi tar de nødvendige grepene for å kunne holde utslippene så lave som mulig. Kraft fra land er ett av flere tiltak for å få ned utslippene.

Nå er det mye politisk momentum rundt å la oljeselskapene bygge offshore vind i forbindelse med sine installasjoner for å selv levere energien. Det er i utgangspunktet fornuftig. Et olje- eller gassfelt må uansett kobles til systemet på land, ettersom en ikke bare kan produsere når det blåser.

Derfor hadde det gitt mer mening om man la til grunn at vi må øke kraftproduksjonen over hele landet, og at det trolig er mest fornuftig å begynne med det rimeligste og jobbe seg oppover, heller enn å begynne med den dyreste energien. I alle fall om man skal prioritere energien på andre prosjekter enn de aller mest lønnsomme industriprosjektene.