Analyse av 
Jette F. Christensen

Skjebnevalg i Georgia: Krig eller fred? EU eller Russland?

I hele år har georgierne demonstrert mot regjeringen. Kan den likevel vinne valget? spør Altingets Europa- og sikkerhetsanalytiker Jette F. Christensen. 

Til helgen er det valg i Georgia. Vil regjeringen lykkes i å tvinge landet ut av Europa? Regjeringspartiets leder oligarken Bidzina Ivanishvili jobbet før for demokratisk utvikling og europeisk tilnærming, men har nå vendt seg i retning Vladimir Putin.
Til helgen er det valg i Georgia. Vil regjeringen lykkes i å tvinge landet ut av Europa? Regjeringspartiets leder oligarken Bidzina Ivanishvili jobbet før for demokratisk utvikling og europeisk tilnærming, men har nå vendt seg i retning Vladimir Putin.Foto: AP Photo/Shakh Aivazov/NTB
Jette F. Christensen

(TBLISI, GEORGIA) I helgen velger Georgia side: Russland eller Europa. Regjeringspartiet Georgisk Drøm (GD) har kalt helgens valg en folkeavstemning mellom krig og fred. Andre ser på det som en votering mellom demokrati og autokratisk oligarki. De som styrer har brukt det siste året på å tvinge EU bort. Vil Georgisk Drøm lykkes?

GD er stiftet av oligarken Bidzina Ivanishvili som før jobbet for demokratisk utvikling og europeisk tilnærming, og som nå har vendt seg i retning Vladimir Putin.

Regjeringen har ikke kritisert Russlands angrepskrig i Ukraina, men heller utnyttet krigen i valgkampen. Kampanjeplakater viser bilder fra Ukraina på den ene siden og photshoppede bilder av georgiske byer med russisk invasjon under slagordet  «Krig eller fred». 

Propagandaplakat i Tblisi, dokumentert av sivilsamfunnsorganisasjonen Civil.ge, som er FN-støttet.
Propagandaplakat i Tblisi, dokumentert av sivilsamfunnsorganisasjonen Civil.ge, som er FN-støttet. Foto: Skjermdump fra Civil Georgia.

Georgisk Drøm fremstiller seg selv som garantisten for fred, samtidig som de adopterer Putins innenrikspolitikk. Det er vanskelig å kommunisere at man er for og mot noe på samme tid. 

Offer for egen propaganda?

Georgierne vet hva de har: en regjering som bygger ned demokratiet. De vet også at de ikke har en angrepskrig, men den russiske okkupasjonen av Abkhasia og Sør-Ossetia gjør at frykten for krig er ikke er hypotetisk. Da er det enklere å veksle inn trygghet mot ytringsfrihet. Regjeringens politikk kan ende med å ta fra dem begge deler. 

Georgisk Drøm fremstiller seg selv som garantisten for fred, samtidig som de adopterer Putins innenrikspolitikk.

Jette F. Christensen
Europa- og sikkerhetsanalytiker, Altinget

Mot store demonstrasjoner har regjeringen innført lover som gjør transseksuelle til kriminelle og frivillige organisasjoner, opposisjon og presse som mottar støtte utenfra, til hemmelige agenter. På toppen kommer en valutalov som sikrer økt statlig kontroll og kan gi Ivanishvili personlig økonomisk og maktpolitisk gevinst. Det er ikke bare georgierne som reagerer. Arrestasjonene og volden mot aktivistene var i seg selv nok til å bli sanksjonert fra det internasjonale samfunnet. 

Kilder i landet oppgir at GDs aggressive propaganda kombinert med russiskinspirert politikk har gjort at partiet har mistet stemmer i løpet av året. Flere spør seg hvorfor disse omstridte lovendringene likevel kommer så tett opp mot valget. Noen mener det er fordi GD er overbevist om å vinne uansett. Opposisjonen, som består av fire partier av en viss størrelse, har inngått en avtale om samarbeid mot de nye lovene.

Et alternativ kan også være at regjeringen vil gjøre det vanskeligst mulig for EU å fortsette medlemsskapsprosessen. Å holde Georgia utenfor gjør det lettere å fortsette den autokratiske veien og gir personlig økonomisk gevinst for partigrunnleggeren. Ettersom 71 prosent av befolkningen sier ja til EU, kan strategien være å få EU til å si nei til dem. 

Dersom Georgia ikke følger demokratiske spilleregler, kan EU forlate tilnærmingsavtalen, oppheve visumfriheten og bremse medlemsskapsprosessen. 

Les også

EUs georgiske knute

EU, som er ventet å legge frem utvidelsesplaner for kandidatland de neste ukene, er ikke videre imponert over den georgiske regjeringen. Som reaksjon på demokratisk nedbygging er 30 milliarder euro holdt tilbake. Mindre budsjetter tjener regjeringens retorikk om at Europa ikke stiller opp for Georgia. Selv om pengene er frosset, fortsetter likevel samarbeidet.

EU har sagt at de vil samarbeide med «en enhver demokratisk valgt regjering i Georgia.» Dersom målet for regjeringen er at medlemsskapsprosessen skal stoppes, har de en egeninteresse av at valget ikke skal bli omtalt som fritt og rettferdig.

Ufritt og urettferdig valg?

I et land uten videre fri presse, kriminalisert sivilt samfunn og svakt skille mellom offentlige tjenester og politikk er det allerede nå vanskelig å argumentere for at valget vil bli gjennomført fritt eller rettferdig.

Internasjonale valgobservatører fant forrige gang at valget var preget av utilbørlig press på velgere, politisk styrt presse og ujevn konkurranse. 

Å holde Georgia utenfor gjør det lettere å fortsette den autokratiske veien og gir personlig økonomisk gevinst for partigrunnleggeren. 

Jette F. Christensen
Europa- og sikkerhetsanalytiker, Altinget

Flere steder ble det rapportert om fysisk, økonomisk eller psykisk press på å stemme på Georgisk Drøm.

Det er i Europas sikkerhetspolitiske interesse at Georgia bygger demokrati og at Russland ikke spiser seg inn på større deler av territoriet enn de allerede har gjort. Men opprettholder EU medlemsskapsprosessen selv om valget ikke blir anerkjent som fritt og rettferdig, er det ikke en «demokratisk valgt» ledelse de samarbeider med – og kan ende med å bryte egne løfter. Det kan bety å overlate befolkningen til seg selv og en regjering som jobber mot deres rettigheter og friheter.

Umulig å spå utfall

Georgisk Drøm argumenterer for at landet er økonomisk og sikkerhetspolitisk tjent med å lene seg mot øst. Men hvor troverdig er det for velgerne at landet som allerede har tatt 20 prosent av Georgias territorium er riktig venn å velge? 

Georgisk Drøms geopolitiske skifte har gitt Putin håp om en ny dør inn til Kaukasus, med den overmakten det gir i regionale konflikter.

Jette F. Christensen
Europa- og sikkerhetsanalytiker, Altinget

Det er umulig å forutse før valgdagen. Meningsmålinger tatt opp i september og august viser både 32 prosent og 59,5 prosent i oppslutning til Georgisk Drøm. En måling fra Edison Research viste i august at 71 prosent ville at noen andre enn regjeringen skal styre landet. Det kan være tilfeldig at det er det samme prosenttallet som ønsker Georgia inn i EU, men det er verdt å merke seg.

Georgisk Drøms geopolitiske skifte har gitt Putin håp om en ny dør inn til Kaukasus, med den overmakten det gir i regionale konflikter.

Om Georgia ser mot øst eller vest når de våkner på søndag, angår hele kontinentets sikkerhet. 

Les også

Omtalte personer

Jette F. Christensen

Statsviter og spaltist, EU-analytiker i Altinget
Master, sammenliknende politikk (UiB)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024