Debatt

Det er «vi», skattebetalerne, som finansierer barnehagene og husleiene deres

Det er så en må gni seg i øynene når barnehagekjeden Læringsverkstedets Ragnar Sagdahl skriver: «Vi bruker mer penger på bygg». 

«Det er «vi», felleskapet, som via Læringsverkstedets barnehager, skal <a href="https://www.estatenyheter.no/sbb-i-norden/sbb-i-megadeal-med-brookfield/357304" target="" rel="">betale husleie</a> til det kanadiske infrastrukturfondet <a href="https://frifagbevegelse.no/fagbladet/kanadisk-selskap-har-eierandel-i-over-300-norske-barnehagebygg-6.158.934911.bac80b86e5" target="" rel="">Brookfield Supercore Infrastructure</a> minst 35 år fram i tid og i tillegg må ta vedlikeholdskostnadene», skriver Cathrine Amundsen i For Velferdsstaten.&nbsp;
«Det er «vi», felleskapet, som via Læringsverkstedets barnehager, skal betale husleie til det kanadiske infrastrukturfondet Brookfield Supercore Infrastructure minst 35 år fram i tid og i tillegg må ta vedlikeholdskostnadene», skriver Cathrine Amundsen i For Velferdsstaten. Foto: Lise Åserud / NTB
Cathrine Strindin Amundsen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

For hvem er «vi», Sagdahl?

Norske barnehager er offentlig finansiert. Når Læringsverkstedet har solgt 138 av sine langt på vei offentlig finansierte barnehagebygg for 4,25 milliarder til et utenlandsk eiendomsselskap og inngått dyre leieavtaler, så er det felleskapet som må dekke disse husleiene gjennom tilskuddene det offentlige overfører til barnehagene. Derfor skriver også regjeringen i høringen til ny barnehagelov: «Når barnehager inngår husleieavtaler med svært høy husleie, går dette på bekostning av midler barnehagen kan bruke på det pedagogiske tilbudet.» 

Det er selvsagt – jo mer penger som går til husleie, jo mindre penger er igjen til barnehagedriften

Cathrine S. Amundsen
For Velferdsstaten

Eierne satt igjen med gevinsten

Det er selvsagt – jo mer penger som går til husleie, jo mindre penger er igjen til barnehagedriften. Hvis da ikke det offentlige velger å øke overføringene til barnehagene. Uansett hvordan en vrir og vender på disse regnestykkene: enten taper barna, deres foreldre og de ansatte, eller så taper felleskapet. Gevinsten ved salget fikk eierne av Læringsverkstedet.

I tillegg til å betale en husleie høyere enn snittet, så har eierne av Læringsverkstedet bundet de solgte barnehagene til triple-net-avtaler. I årsregnskap for 2020 står det å lese: «Læringsverkstedet har inngått en triple net leieavtale til alle eiendommene som ble fisjonert ut. Leieavtalen er for 35 år med fornyelsesoppsjoner». En triple net-avtale betyr at barnehagene også må betale for reparasjoner, vedlikehold, forsikringer etc. Kostnader det i andre typer leieavtaler er byggeier som dekker. 

I arbeidsintensive velferdstjenester er den største kostnaden knyttet til bemanning. 

Cathrine S. Amundsen
For Velferdsstaten

At de internasjonale eiendomsselskapene vurderer det offentlige Norges betalingsevne som sterk, forutsigbar og med lav risiko, samt de nevnte triple-net-leieavtalene, gjorde at eierne fikk mer for byggene enn de ellers ville fått. I Sagdahls versjon skyldes det omdømmet: «det vellykkede samarbeidet mellom privat og offentlig sektor innen flere velferdstjenester, inkludert barnehager.» Og her skal vi gi han rett, det er i hvert fall ikke tvil om at fra internasjonale børsers ståsted så er det norske finansieringssystemet for barnehager, svært vellykket.  Det er «vi», felleskapet, som via Læringsverkstedets barnehager, skal betale husleie til det kanadiske infrastrukturfondet Brookfield Supercore Infrastructure minst 35 år fram i tid og i tillegg må ta vedlikeholdskostnadene.

Les også

Dette problemet er det politikernes oppgave å løse

Mens Læringsverkstedet ber om en virkelighetsforståelse basert på Private barnehagers landsforbunds (PBL) vurderinger, der Læringsverkstedet selv er det mektigste medlemmet, baserer vi vår virkelighetsforståelse på tall innhentet fra Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. Det er ikke bestridt i vide kretser slik Sagdahl gir inntrykk av, men av PBL. 

Eiendomssalgene i barnehagesektoren har gjort det betydelig vanskeligere å nå målene om at alle offentlige midler skal komme barna i barnehagene til gode.

Cathrine S. Amundsen
For Velferdsstaten

I arbeidsintensive velferdstjenester er den største kostnaden knyttet til bemanning. God bemanning er også selve forutsetningen for et tilbud av høy kvalitet. Et fortjenestemotiv i barnehagedrift vil dermed alltid stå i et konkurranseforhold til kvalitet. Ifølge en undersøkelse fra Utdanningsforbundet i 2023 er bemanningen i mange barnehager så lav at det i perioder er uforsvarlig å ha barna der. En stor andel av barnehagestyrerne sier at de bryter loven, ikke klarer å gi et godt nok pedagogisk tilbud og ofte må avlyse planlagte aktiviteter. Dette skjer på tross av at Norge antagelig aldri har brukt så mye penger på barnehage som nå, og ligger helt i verdenstoppen. Dette problemet er det politikernes oppgave å løse.

Barnehageeiere solgte eiendom for 14, 1 milliarder bare i årene 2019-2021, også før dette har salgene vært mange. Problemet sett fra det offentliges ståsted er dermed ikke isolert til Læringsverkstedet alene. Eiendomssalgene i barnehagesektoren har gjort det betydelig vanskeligere å nå målene om at alle offentlige midler skal komme barna i barnehagene til gode. Det må Stortinget som nå forhandler om ny barnehagelov huske på – og gjøre noe med.

Les også

Omtalte personer

Cathrine Strindin Amundsen

Nestleder, For velferdsstaten
lektor i historie

Ragnar Sagdahl

Kulturminister, Læringsverkstedet

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024