Ja, jeg har tro på politikk

Håvard Syvertsen blander seg inn i min diskusjon med nestlederen i Europabevegelsen om norsk innflytelse på EU ved et mulig (men usannsynlig) norsk EU-medlemskap. Syvertsens tittel på innlegget er symptomatisk for hvordan norske EU-tilhengere vurderer norske EU-motstandere generelt, og SVs EU-motstand spesielt; «Har Heming Olaussen egentlig tro på politikk?».

Jeg har drevet med politikk i 64 år, herunder 50 år i SV. Som leder av SFs Ungdom på 70-tallet, som landsstyrerepresentant i SV i flere perioder, kommunestyrerepresentant i Re og Tønsberg kommuner, som leder av Nei til EU i Norge 2004-14. 

Våre kamerater i de europeiske søsterpartier har alltid respektert vårt nei-standpunkt.

Heming Olaussen
Leder, SVs EU/EØS-utvalg

Dette spiller liten rolle for Syvertsen, som bare mener dette retorisk; Hans definisjon av å «tro på politikk» handler om å få Norge inn i EU. Rent bortsett fra at Syvertsen aldri gjør noe forsøk på å foreta en maktanalyse av EU, enn si å gå inn i EUs traktater for å se hva som er «grunnlovsfesta» i unionen, så vil jeg framheve følgende:

• Jeg (og SV) er sjølsagt for internasjonalt samarbeid. Vi vil styrke FN, vi jobber for radikal og rettferdig politikk i WTO, vi er glad for at Norge har hatt framtredende roller i FNs klimaforhandlinger, vi er opptatt av at verden er større enn EU og jobber for en aktiv solidaritetspolitikk overfor fattige land i det globale sør.
• Våre kamerater i de europeiske søsterpartier har alltid respektert vårt nei-standpunkt. Mer enn det; de har ofte framhevet hvor gunstig det er for deres kamp innafor unionen, at det finnes et eksempel på et sammenlignbart land utafor, som de kan vise til som eksemplets makt. Det gjelder for eksempel i kampen mot sosial dumping, mot løsarbeid, for en sterk velferdsstat og for internasjonal solidaritet.
• Om Norge hadde blitt EU-medlem, ville også jeg jobba for at SV skulle prøve å gjøre det vi kunne for å påvirke EU innenfra. Jeg mener imidlertid at vår strategiske posisjon som en sjølstendig nasjon er mye mer tjent med å stå utenfor EU. 

  Om Norge hadde blitt EU-medlem, ville også jeg jobba for at SV skulle prøve å gjøre det vi kunne for å påvirke EU innenfra.

  Heming Olaussen
  Leder, SVs EU/EØS-utvalg

Så er det også sånn at på en rekke områder har EU og Norge motstridende interesser, og der SV aktivt støtter opp om Norges
posisjon overfor EU, noe som ville blitt svært mye vanskeligere om vi var medlem av unionen:

• I striden om makrellkvoter, der EU ikke aksepterer Norges posisjon. Det merker norske fiskere seg.
• I spørsmålet om Svalbard under norsk jurisdiksjon. EU angriper oss.
• Minstelønnsdirektivet. Vil undergrave norsk fagbevegelse. Vi vil støtte at Norge motsetter seg dette direktivet.
• EUs energiunion/ACER og norske strømpriser. Som er land utenfor EU, kan vi si nei til EUs fjerde energipakke.
• EUs helikopterdirektiv. EUs frie konkurranse kan true norsk sikkerhet på sokkelen. Til og med den borgerlige regjeringa under Solberg avviste dette direktivet. Det kan vi gjøre fordi vi ikke er medlemmer av EU. Nå prøver EU seg igjen.
• Nå vil EU bryte forutsetningene for EØS og inkludere sokkelen i EØS-avtalen. De vil ha kloa i norske oljepenger. SV avviser sjølsagt at EU har rett til dette, i likhet med de fleste, vil jeg tro? (Syvertsen unntatt?)

Syvertsen må gjerne tro at alt dette ville sett annerledes ut om Norge hadde vært medlemmer av EU. Vår enorme politiske innflytelse ville sørget for at denne EU-politikken aldri så dagens lys? Jeg mener altså tvert i mot: Norge har all mulig interesse av å stå utenfor unionen, stå i mot EU, og samarbeide der det er til gjensidig fordel for begge parter. Slik EU opptrer overfor alle andre handelspartnere rundt om i verden. 

Men alt dette er politikk. Så svaret er ja, Syvertsen. Jeg har tro på politikk.