Selv Senterpartiet trenger EØS-avtalen

Den nye EU-virkeligheten

EFTA-rapporten sier generelt det samme som Eldring-utvalget: den «nye virkeligheten» i EU krever at vi følger med i timen og raskt utarbeider norske eller EØS-posisjoner. Bare slik kan vi være med på å formulere nytt regelverk som vil ha betydning for oss. Enhver evaluering av nye EU-tiltak må inneholde både en vurdering av fordelen ved å delta, og konsekvensene ved å stå utenfor. 

Eldring-utvalget som Senterpartiet i regjering var med på å utnevne, har gjort livet vanskelig for Sp.  

Siri Sletner
Spaltist Altinget EU/EØS

Nytt regelverk kan være utenfor EØS-avtalens virkeområde og derfor ikke relevant for oss. Men deler av det kan ha innvirkning på det indre marked hvor vi er fullt medlem. Dette vil bety at vi vil måtte finne måter å innlemme nytt regelverk for å sikre det indre markeds homogenitet og like konkurransevilkår for alle aktører. En løsning vil kunne være en bilateral avtale om deltagelse (vi har allerede rundt 100 forskjellig avtaler). EØS-avtalen er en god plattform, men ikke tilstrekkelig.

I tillegg vil det kreve en mer bevisst  tilnærming i håndtering av slikt regelverk fra norsk side. Det vil ofte være tverrsektorielt og vil kreve nært samarbeid mellom flere norske aktører. Videre vil det kreve intensivert «overvåkning» og koordinering av posisjoner mellom de tre EØS-/EFTA-landene. Alternativet, fragmentering av indre marked, vil være negativt for oss og kunne føre til at vi blir behandlet som tredjeland i forhold til det indre marked med store negative konsekvenser for norsk næringsliv.

Dårlig nytt for Tvinnereim

Rapporten fra EØS-/EFTA-gruppen er ytterligere dårlig nytt for Senterpartiet. Her får regjeringen en klar oppfordring om å «verne» og utvikle avtalen for å sikre at vi ikke faller utenfor nye utfordringer i samarbeidet.

Eldring-utvalget som Senterpartiet i regjering var med på å utnevne, har gjort livet vanskelig for Sp. Parallelt med Eldring-utvalget annonserte partiet at de skulle revidere sine argumenter mot EØS og mer EU-samarbeid. Tvinnerheim ble gitt ansvaret. Deretter har det vært stille.

Eldring-utvalgets konklusjon var en nedtur for Sp. Partiet har tidligere tatt sterkt til orde for en handelsavtale som et godt alternativ til EØS-avtalen – men denne løsningen ble slaktet av Eldring-utvalget. Og nå sier EFTA-gruppen det samme, Norge må delta i de nye initiativ i EU, ellers blir vi tredjeland, og skadelidende når man skal finne svar på dagens og fremtidens utfordringer.

Hva tenker Sp nå? Hvilken strategi legger de opp til? Hvis EØS skulle ryke eller gå ut på dato, vil medlemskap være eneste mulighet. Derfor er det naturlig å tenke at de ikke vil undergrave EØS – det er ikke i deres interesse. De ser at de har mest å tjene på å verne EØS-avtalen.

Fornybardirektivet behandles snart

Snart kommer energimarkedspakken, eventuelt bare fornybardirektivet, opp til behandling i regjeringen. Hva vil de gjøre? Det kan være interessant å se tilbake på kommentarene rundt denne pakken. Marit Arnstad (Sp) sa tidlig at alt var ikke problematisk, mens partileder Trygve Slagsvold Vedum sa nei til hele pakken.

Den praktiske holdning mot den opportunistiske.

Hva vil være deres alternativ til posisjon? De ønsker ikke å sette EØS-samarbeidet i spill. Således kan man tenke at de tar dissens i regjeringen, men blir sittende.

Da kan de senere i valgkampen fortsatt hevde sin «motstand» mot tettere samarbeid med EU. «Vi sa ifra».

Sps problemområder

Allerede nå ser vi at Sp har problemer med enkelte av de nye initiativene.

For å nevne noen:

• CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism og inngår i EUs klimapakke «Fit for 55»). Denne innebærer en toll på varer fra tredjeland som ikke følger klare klimakrav. Norge er ikke forpliktet til å ta dette inn i EØS-avtalen. Men det vil være vanskelig for Norge å stå på utsiden. Vi deltar både i det indre marked, industripartnerskap med EU og det europeiske kvotesystemet. Denne «hodepinnen» ligger på Vedums bord. Et nei vil kunne bety at Norge blir et dumpingområde for varer som ikke kommer inn til EU.
• Net-Zero Industry Act, knyttet til grønn industri, hvor formålet er å styrke EUs produksjonskapasitet for nullutslipps-teknologier. Europakommisjonen mener dette er EØS-relevant. Det sies at det pågår en dialog mellom Norge og EU.
• Videre har vi Critical Raw Materials Act (CRMA) hvor formålet er å styrke bærekraftig mineralproduksjon og bygge sikre forsyningskjeder for mineralske råvarer.

Mitt poeng er at disse enkelte og svært viktige initiativene skaper store problemer for Sp. De ønsker mindre EØS og mer nasjonal selvråderett – «dette kan vi greie alene-holdning». Men problemet er at disse problemene ikke kan løses nasjonalt.

Sp aksepterer i realiteten mer samarbeid med EU

I dagens situasjon hvor Norge allerede er tett integrert med det europeiske samarbeidet og møter de samme utfordringene som EU-landene, har vi ingen mulighet til å stå alene. 

Det er et paradoks; Sp mener utad at vi er best tjent med alenegang, samtidig som de i realiteten aksepterer stadig mer samarbeid med EU. 

Siri Sletner
Spaltist, Altinget EU/EØS

Det er et paradoks; Sp mener utad at vi er best tjent med alenegang, samtidig som de i realiteten aksepterer stadig mer samarbeid med EU. Snart kommer forhåpentlig en avtale om helseberedskap.

Det er vanskelig å se noen områder hvor vi klarer oss alene – det måtte være landbruk? Men selv her er vi avhengig av handel. Også for mat er vi både som stor eksportør og importør avhengig av handel – som bidrar til vårt daglige velferdsnivå. Hvordan kan vi forvente gode markedsmuligheter for sjømat, samtidig som Sp stadig tar initiativ for å hindre import av andre matvarer? Og grensehandelen slår igjen alle rekorder.

Gammelmodig og dogmatisk

Senterpartiets linje til europeisk samarbeid fremstår stadig mer gammelmodig og dogmatisk etter hvert som det europeiske samarbeidet (les EU) utvides og utdypes. Det virker som om de ønsker seg tilbake til «gode gamle dager», da det meste av samarbeid mellom land var i form av varebytte og kunne ordnes bilateralt.

I en moderne integrert europeisk økonomi, med vekt på tjenestesektoren og høy gjensidig avhengighet, er dette som å ønske seg tilbake til dampmaskinens tidsalder. Romantisk, men urealistisk. 

I en moderne integrert europeisk økonomi er dette som å ønske seg tilbake til dampmaskinens tidsalder. Romantisk, men urealistisk.

Siri Sletner
Spaltist, Altinget EU/EØS

Senterpartiets arrogante holdning og «vi alene best» tilnærming til en samarbeidspartner vi trenger, vil ikke være bærekraftig for å sikre Norges fremtid i en utfordrende verden.

Fordi EU tar en del retningsvalg når det gjelder indre marked. Hvis Norge ikke har gjort seg opp en mening om hvor vi vil – enten når det gjelder konkrete saker eller de større tverrsektorielle initiativene – så blir det valget tatt for oss av EU.