Det haster. Her er tre nøtter til naturen

Nasjonale mål – lokal virkelighet

Det hjelper så lite med nasjonale mål når utbygging av hytter, kraftprosjekter og veier planlegges prosjekt for prosjekt – og naturregnskapet så å si alltid går i dundrende minus. Det hjelper så lite med nasjonale mål når arealpolitikkens avgjørelser fattes lokalt. Det hjelper så lite med nasjonale mål når målene ikke følges opp med tydelig og forpliktende regelverk fra nasjonale myndigheter. Disse tre nøttene må regjeringen knekke i stortingsmeldingen som kommer neste måned, slik at Norge kan gjøre sin del av jobben for å stoppe naturkrisen.

Konklusjonen er åpenbar. Vi kan ikke fortsette som vi stevner. 

Heikki Holmås
Direktør, Sopra Steria Footprint

Skal Klima- og miljøministervikaren gjøre regjeringsplattformens ord om til handling, bør staten beslutte at det i fremtiden ikke er nok at økonomien i prosjektet skal gå i pluss. Naturen må gå i pluss også.

For at det skal skje må følgende tre ønsker bli til virkelighet:

• Naturregnskap i pluss i alle utbyggingsprosjekter

Skal Norge bidra til å nå naturmålene vil det være et betydelig bidrag om alle utbyggingsprosjekter får pålegg om å ha et naturregnskap som går i pluss, samtidig som den mest sårbare naturen tas vare på. Skal naturregnskapet gå i pluss, vil både sårbar og helt vanlig natur måtte kompenseres med restaurering andre steder. Som opparbeiding av myr og som å starte arbeidet med å tilbakeføre plantasjeskog til naturskog. Å pålegge et naturregnskap i pluss er mye mer treffsikkert for å ta vare på naturen enn å innføre en naturavgift. En naturavgift gir mer penger til staten, men det er ingen garanti for at det restaureres minst like mye natur av minst like god kvalitet. Om derimot naturregnskapet skal gå i pluss, må utbygger ta regningen basert på etablert metodikk. Da kan naturen komme ut i pluss.

• Naturregnskap i pluss i alle kommuners arealplaner

Det er landets 357 kommunestyrer som setter rammene for hvordan kommunen skal utvikles videre, og det er gode grunner for at denne beslutningsmyndigheten ligger lokalt. Nærhetsprinsippet om beslutninger på mest mulig lokalt nivå er viktig for demokratiet. Det samme er effektivitetshensyn, at de som best kjenner problemstillingen trolig vil fatte de beste beslutningene. Problemet for naturen er at det som er rasjonelt for en kommune, ikke har vist seg å være rett for landet og verden når det kommer til å ta vare på naturen. Om kommuner derimot får tydelige pålegg i plan- og bygningsloven om at alle arealplaner og all kommuneutvikling skal basere seg på prinsippet om at naturregnskapet må gå i pluss, vil det gi helt andre rammer for kommunene. Det vil likevel ikke rokke ved de verdifulle prinsippene om kommunalt ansvar for arealpolitikken. 

Både folk og næringsliv har fått øynene opp for naturens verdi og ser at de må bidra. Likevel er det ingen grunn til å være naive.

Heikki Holmås
Direktør, Sopra Steria Footprint

• Regjeringen må etablere standarder

Regjeringen kan finne viktige allierte for en slik tydelig omlegging av politikken. Da NHO leverte sitt innspill til Nasjonal transportplan i fjor, tok de til orde for at arealnøytralitet bør legges som premiss for nye samferdselsprosjekter. Samferdselsministeren fulgte ikke opp. I Fornybar Norges veikart for fornybarnæringen slår organisasjonen fast at næringen skal bidra til en naturpositiv utvikling. Energiministeren har så langt ikke fulgt opp. 80 kommuner har allerede fattet et prinsippvedtak om arealnøytralitet. Kommunal- og distriktsministeren har så langt ikke fulgt opp. Men selv om mange kommuner og bransjer arbeider med naturregnskap, finnes det ingen standard for naturregnskap som går i pluss. Her kan regjeringen sikre en rask og bred prosess ved gi et oppdrag til Standard Norge om å utvikle slike standarder basert på etablerte veiledere fra Miljødirektoratet.

Både folk og næringsliv har fått øynene opp for naturens verdi og ser at de må bidra. Likevel er det ingen grunn til å være naive og tro at hytteutviklere, kraftutbyggere eller offentlige etater, frivillig vil investere i naturen om det ikke ligger som et pålegg. Det haster derfor å slå fast prinsippet og rammene for at fra nå av skal alle naturregnskap gå i pluss. Det kan være regjeringens tre nøtter til naturen.

NB: Holmås skriver spalte i Altinget på egne vegne, ikke som direktør i Sopra Steria Footprint. Meningene er hans egne og representerer ikke nødvendigvis bedriftens syn.