Hva er årsaken til at det ikke er praktisk gjennomførbart for Ukraina å motta togene regjeringen har ønsket å donere?

Sammen med 35 andre land bidrar Norge med varebistand til Ukraina via EUs ordning for sivil beredskap (UCPM). Ordningen er et viktig supplement til den humanitære bistanden, og fungerer i hovedsak som kanal for varebistand som etterspurt av ukrainske myndigheter. Norge har hittil bidratt med over 5 400 tonn materiell og utstyr til Ukraina siden 2022.

I oktober 2022 tok Norsk-Ukrainsk Handelskammer kontakt med Norske tog AS, for å undersøke muligheten for bistand til jernbanen i Ukraina. Som en følge av denne dialogen, tok Norge initiativ til å donere togsett til Ukraina, som ikke lenger er i bruk i Norge. Mange aktører har vært involvert i togdonasjonen, som ville ha vært et lite, men likevel viktig bidrag til den humanitære bistanden til Ukraina. Det var derfor overraskende for alle at Ukraina valgte å avslå donasjonen. Jeg har imidlertid forståelse for Ukrainas vurderinger. Som følge av at Ukraina i 2024 innførte nytt regelverk for mottak av humanitær bistand, er ikke den ukrainske jernbanen lenger i stand til å motta de norske togene som en humanitær donasjon. Ukrainske styresmakter viser også til at det har vært krevende å finne en god måte å bruke de norske togene, som har en annen sporbredde enn hoveddelen av det ukrainske jernbanenettet.

Fra norsk side har vi gjort grundige undersøkelser, både i forkant og underveis i prosessen. Vi har hele tiden visst at Ukraina har en annen sporbredde på hoveddelen av jernbanenettet, men fikk forståelse for at togsettene skulle kjøre på de delene av jernbanenettet som har europeisk sporbredde. Det ukrainske regelverket for mottak av humanitær bistand, som ble innført i år, utgjør en endring i forutsetningene som det ikke var mulig å forutse da den norske beslutningen om å tilby donasjonen ble fattet.

Basert på avtalen om at Ukraina ønsket å motta togdonasjonen, har det kostet 12,5 mill. kroner å oppgradere og klargjøre de fire togsettene. I tillegg kommer 700 000 kroner i opplærings- og administrasjonskostnader. Det er uheldig at disse kostnadene er påløpt, men vi må ha forståelse for at Ukraina kjemper en altomfattende forsvarskrig på tredje året, og at forutsetninger og regelverk kan måtte endres underveis. Ukraina er i sin fulle rett til å vurdere hvilke donasjoner de ønsker eller ikke.

Selv om det er knyttet risiko til slik omfattende støtte, vurderer regjeringen likevel at Norge og andre vestlige land vil ta en enda større risiko ved å ikke støtte Ukraina. Vi må derfor akseptere en grad av risiko. Samtidig skal vi gjøre det vi kan for å redusere risikoen i vårt samarbeid om varebistand med Ukraina. Norge vil drøfte saken med EUs krisekoordineringssenter (ERCC), som har det koordinerende ansvaret for donasjoner av varebistand gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM). Hensikten er å redusere risikoen for at tilsvarende skal skje på nytt.