Regjeringen planlegger avgift på helseforsikring. Uvisst når den kommer

Helseforsikring er en «sterk driver for en todeling av helsetjenesten, fordi det gjør at betalingsevne og ikke helsefaglige prioriteringer avgjør om man får hjelp».

Med denne hovedbegrunnelsen ba en rekke fremtredende opposisjonspolitikere i Ap forrige regjering om å innføre en omsetningsavgift på helseforsikring. Den skulle bidra til å «styrke den offentlige helsetjenesten».

Forslaget ble fremmet i 2020. Både Jonas Gahr Støre og Ingvild Kjerkol var blant dem som frontet forslaget. Med en liten justering, at man ville be om å få en slik avgift utredet, fikk forslaget støtte av SV, Rødt og MDG da det ble votert over i Stortinget i starten av 2021. 

Som henholdsvis statsminister og helse- og omsorgsminister sitter Støre og Kjerkol nå svært sentralt plassert i en regjering som har konkludert med at den vil innføre en slik avgift. Konklusjonen ble allerede trukket i regjeringsforhandlingene ved Hurdalssjøen, men er lite omtalt. 

– Vi har i Hurdalsplattformen varslet å innføre en omsetningsavgift for å forhindre todeling av helsevesenet og redusere bruken av private helseforsikringer.

Det sier statssekretær Lars Vangen (Sp) i Finansdepartementet i en e-post. Det er hans departement som har ansvaret for å utforme avgiften. Vangen vil imidlertid ikke si noe om når det kan bli aktuelt å innføre en slik avgift eller hvilket nivå man ser for seg.

– Regjeringen vil komme tilbake til oppfølgingen av dette punktet, sier han og viser til at regjeringsplattformen gjelder i fire år, fra 2021–2025.

Kjerkol: Forsikringer ikke svaret på utfordringen  

Kjerkol utdyper regjeringens begrunnelse for en slik avgift i en e-post.

– Alle har rett til helsehjelp i Norge. Når du bidrar over skatteseddelen, får du en betydelig tjeneste igjen. Det er den viktigste forsikringspremien av alle. Derfor mener regjeringen at behandlingsforsikringer ikke er svaret på utfordringene i helsetjenesten, men at de bidrar til å forsterke problemene, sier helse- og omsorgsministeren.

Hun mener en sterk og god offentlig helsetjeneste som befolkningen har tillit til, er det beste virkemiddelet mot det hun karakteriserer som «det opplevde behovet for private helseforsikringer». Og hun påpeker at målinger viser at folk har tillit til det offentlige helsevesenet.

– Men folks bekymring for egen helse er noe det er lett for forsikringsbransjen å pirke borti, sier hun.

Statsråden poengterer at tilgangen på fagfolk er avgjørende for «vår evne til å gi pasientene god behandling innen rimelig tid».

– Jo flere som jobber i vår felles helsetjeneste, jo lettere er det å få ventetiden ned og pasientaktiviteten opp, sier hun.  

Når du bidrar over skatteseddelen, får du en betydelig tjeneste igjen. Det er den viktigste forsikringspremien av alle.

Ingvild Kjerkol
Helse- og omsorgsminister

Helsedirektoratet vil neste år få i oppdrag av departementet å se på sammenhengen mellom en voksende helprivat sektor og den offentlige helsetjenestens evne til å holde på fagfolk.

Mange ansatte får forsikringen via jobben 

Ifølge Finans Norge har de aller fleste i Norge helseforsikring gjennom arbeidsgiver. Tall fra 2021 viser at:

• drøyt 621.000 hadde slik forsikring via en kollektiv avtale
• bortimot 75.000 var individuelt forsikret.

Det betyr at bortimot 11 prosent hadde tegnet slik helseforsikring privat, mens 89 prosent fikk den via jobben.

– Mange bedrifter kjøper helseforsikring til sine ansatte for å forebygge sykefravær. Særlig gjelder det små bedrifter, som er spesielt personavhengige, sier Jan Erik Fåne. Han er direktør for kommunikasjon og samfunn i Finans Norge.

Fåne opplyser at omtrent halvparten av all bruk av slik forsikringer er knyttet til fysikalsk behandling. 

– Det er viktig å ta tak i små problemer i muskler og skjelett før det utvikler seg til større problemer – og i neste omgang sykemelding. En omsetningsavgift på helseforsikring vil naturligvis ramme bedriftene, som kjøper de aller fleste helseforsikringene i Norge. Ettersom de ansatte allerede fordelsbeskattes av forsikringen, vil en omsetningsavgift i de fleste tilfeller bety dobbelt beskatning av helseforsikring, sier han.

En omsetningsavgift på helseforsikring vil naturligvis ramme bedriftene, som kjøper de aller fleste helseforsikringene i Norge.

Jan Erik Fåne
Direktør for kommunikasjon og samfunn i Finans Norge

Fåne avviser at de private helseforsikringene bidrar til et todelt helsevesen. Han begrunner det med at de bare er et lite supplement «i den store sammenhengen». Fåne viser også til at forsikring er en kollektiv ordning hvor mange bidrar med en mindre sum slik at den som er uheldig, får dekket sine kostnader.

– Slik får flere enn dem som kan betale fra egen lomme, større muligheter til behandling, sier han.

Bransjen reklamerer med rask behandling

Forsikringsbransjen markedsfører sine forsikringer med å vise til at de kan hjelpe folk med alt fra «psykologisk førstehjelp» til «second opinion». Det siste kan være en vurdering av en stilt diagnose eller en behandling.

Men forsikringsselskapene legger størst vekt på at en helseforsikring sikrer raskt behandling. If påpeker i sin argumentasjon overfor bedrifter at «én dag med sykefravær koster like mye som helseforsikring i ett år».

«Raskere tilgang til hjelp og behandling bidrar til kortere sykefravær. Derfor tilbyr vi behandlingsgaranti innen 10 eller 20 dager», opplyser selskapet på sine nettsider.

Én dag med sykefravær koster like mye som helseforsikring i ett år.

If forsikring

Storebrand henvender seg til private med noe av det samme budskapet:

«Med helseforsikring fra Storebrand får du spesialistbehandling innen 10 virkedager. Dette gjør at du kan komme deg raskt tilbake til hverdagen igjen om du blir syk eller skadet».

Hvor mye det koster å tegne slike forsikringer, avhenger av både alder og hvem som kjøper dem.

Ifølge If ligger prisen for behandlingsforsikring i en bedrift på mellom 2000 og 7000 kroner i året pr. ansatt. Da prises forsikringene kollektivt og ikke etter alder. Forsikringsselskapet opplyser at forsikringspremien for privatpersoner ligger mellom 1500 og 10.500 kroner i året.

Vertikal Helse var ifølge egne opplysninger først ute med helseforsikringer i Norge. Nå er selskapet et datterselskap i If. De tilbyr helseforsikring opp til 75 år. De eldste betaler aller mest. 

Storebrand opplyser at en helseforsikring for privatpersoner koster fra rundt 4700 i året for en 30-åring. For en 60-åring koster den fra ca. 10.600 kroner. 

Samlet Storting misliker utviklingen

Da Stortinget i 2021 behandlet Aps opprinnelige forslag om å innføre en avgift, ga en samlet komité uttrykk for at «det ikke er ønskelig at omfanget av private helseforsikringer øker».

«Det skal tilbys så gode offentlige helsetjenester at private helseforsikringer er unødvendige», påpekte samtlige partier.

Det ikke er ønskelig at omfanget av private helseforsikringer øker.

En enstemmig helse- og omsorgskomité, 9. februar 2021

De partiene som den gang hadde flertall – Frp, Høyre, KrF og Venstre – mente at «den viktigste motvekten til helseforsikringer, er en sterk offentlig helsetjeneste som gir befolkningen trygghet for at de får god behandling når de trenger det». 

De borgerlige partiene har i langt større grad enn de rødgrønne villet kjøpe private tjenester på det offentliges regning for få til dette. Tidligere helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) ga før valget i 2013 uttrykk for at innføring av fritt behandlingsvalg ville føre til mindre behov for private helseforsikringer.

– Vår tanke er jo at systemet skal bli så godt at det ikke blir behov for dagens type helseforsikring. Høyres mål er at folk ikke skal trenge helseforsikring for å få nødvendig helsehjelp, uttalte han til Dagens Næringsliv (DN) i 2013. 

Da Høyre gikk til valg det året, var det ifølge DN 380.000 personer som hadde helseforsikring. Fra det tidspunktet til utgangen av 2021, økte antallet med privat helseforsikring med bortimot 316.500. Solberg-regjeringen styrte frem til midten av oktober i 2021.

Høyre motstander av avgift

Selv om heller ikke Høyre ønsker økt utbredelse av private helseforsikringer, vil ikke partiet legge noen avgift på dem.

– En omsetningsavgift på helseforsikringer, gir ikke en bedre offentlig helsetjeneste, mener Tone Wilhelmsen Trøen, leder av Stortingets helse- og omsorgskomité.

I likhet med Kjerkol er hun opptatt av at pasientene stoler på at de kan få raskt behandling i en sterk offentlig helsetjeneste. Trøen mener løsningen for å få til det, er at staten kjøper og tar i bruk ledig privat kapasitet. 

På spørsmål om hvorfor antall helseforsikringer økte under Solberg-regjeringen til tross for økt bruk av private gjennom fritt behandlingsvalg, svarer hun slik i en e-post:

– Den årlige veksten i private helseforsikringer var lavere etter 2014 enn i årene før, og dette sammenfaller med reduserte ventetider og økt valgfrihet gjennom fritt behandlingsvalg.

Trøen legger til at Høyre i regjering prioriterte å få ned ventetidene, og hun sier de lyktes med det frem til koronapandemien. Nå mener hun regjeringen har lagt frem et statsbudsjett med lave forventninger til ventetider.