«Slankemiddel»-forslag møter motstand

16.000 oppfylte ikke kravene

Bakgrunnen for regjeringens forslag er at det har vært en kraftig vekst i statens refusjonsutgifter til Ozempic siden 2019. Ozempic utgjør nå ti prosent av folketrygden sine samlede utgifter til legemidler.

Mange av dem som bruker Ozempic har ikke diabetes, men bruker legemiddelet som slankemedisin. Dette er utenfor det godkjente bruksområdet i blåreseptordningen, og har bidratt både til høye utgifter og at pasienter med diabetes ikke får tak i legemiddelet.

En kontroll Helfo gjennomførte i fjor, viste at mange pasienter fikk Ozempic på blå resept på feil grunnlag. Ti av ti leger som ble undersøkt, hadde skrevet ut medisinen i strid med reglene.

Aftenposten gjorde en analyse av bruken, som viste at nesten 16.000 personer i 2023 fikk utskrevet Ozempic uten at de oppfylte kravene. Disse utgjorde 25 prosent av alle som fikk medisinen på blå resept. 

Vanskeligere å få tak i medisin

Diabetesforbundet har forståelse for at regjeringen vil ha kontroll på kostnadene, og støtter tiltak som prioriterer personer med diabetes.

Myndighetene burde iverksatt tiltak for riktig forskrivning for lenge siden! 

Malin Lenita Vik
Fagpolitisk ansvarlig i Diabetesforbundet

– Vi mener at myndighetene burde iverksatt tiltak for riktig forskrivning for lenge siden! skriver fagpolitisk ansvarlig i Diabetesforbundet, Malin Lenita Vik, i en e-post.

– Men dersom å ta det av blå resept nå er den eneste måte å få kontroll på kostnadene, må vi sørge for at ikke mange med diabetes type 2 havner utenfor retten til individuell refusjon.

Diabetesforbundet bekymret for at de foreslåtte tiltakene vil gjøre det langt vanskeligere for personer med diabetes type 2 å få tilgang på Ozempic.

– Vi får allerede mange henvendelser fra personer med diabetes type 2 som ikke lenger får det fordi de ikke passer inn i de utdaterte refusjonskriteriene, 

– De står nå i fare for å måtte betale mange tusen i året for å kjøpe de dyre utenlandske pakningene på hvit resept.

De utdaterte refusjonskriterene Vik snakker om, er at brukere av Ozempic må ta minst ett av tre andre legemidler mot diabetes for å få legemiddelet på blå resept. Noen brukere får bivirkninger av disse tilleggsmedisinene, mens andre har så god effekt av Ozempic at de ikke trenger andre medisiner. 

Diabetesforbundet peker også på at Rybelsus, som regjeringen vil ha inn i blåreseptordningen, ikke er det samme som Ozempic. Mens Ozempic tas som sprøyte én gang uka, må Rybelsus tas i munnen hver dag på tom mage.

Må begynne med legene

Apotekforeningen mener regjeringens forslag er forhastet og lite treffsikkert. Hovedårsaken til de høye utgiftene for staten er at legene skriver ut Ozempic til for mange, ifølge foreningen.

Hvis man vil begrense myndighetenes utgifter, må man begynne med legene.

Thor-Arne Englund
Direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen

– Hvis man vil begrense myndighetenes utgifter, må man begynne med legene som skriver ut dette legemiddelet på blå resept, sier Thor-Arne Englund, direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen.

Han viser til at legenes rolle er å skrive ut legemidler, mens apotekenes rolle er å levere dem ut, veilede og følge opp pasientene. Apotekene kan ikke nekte å gi ut legemidler som en lege har skrevet ut, og det er legens ansvar å forskrive legemidler på det offentliges regning i tråd med de til enhver tid gjeldende kriterier.

Vil utsette til etter ferien

Apotekforeningen er enig i at utgiftene til Ozempic er store, og er ikke overrasket over at regjeringen foreslår endringer. Foreningen er likevel bekymret for at prosessen går for raskt.

Å innføre krav om individuell refusjon i forkant av fellesferien, er ingen god idé.

Thor-Arne Englund
Direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen

– Vi foreslår å utsette endringene til 15. august, eller i alle fall til etter at praktisk håndtering er avklart. Å innføre krav om individuell refusjon i forkant av fellesferien, er ingen god idé, sier Englund.

Regjeringens forslag om rasjonering av legemidler synes Apotekforeningen i utgangspunktet er bra. Det vil i en rekke situasjoner kunne motvirke mangel på legemidler dersom tiltaket brukes riktig.

– Da kan apotekene gi ut legemidler eksempelvis for én måned istedenfor tre måneder, slik at tre pasienter kan få legemidler istedenfor én, forklarer Englund.

– Men vi vil gjerne ha en avklaring på i hvilke situasjoner rasjonering som virkemiddel skal brukes. Regjeringen vil også gi apotekene merarbeid som nå ikke kompenseres.

Mer jobb for legene

Også Norsk Forening for Allmennmedisin (NFA) forstår regjeringens behov for å stramme inn på bruken av Ozempic. 

– Men vi skulle ønske de hadde foreslått andre tiltak. Mange pasienter bruker Ozempic, så det vil bli en betydelig merbelastning for fastlegene å måtte sende søknad om refusjon for hver enkelt pasient, sier leder Marte Kvittum Tangen.

Hun mener vilkårene for å skrive ut Ozempic har vært utydelige, og at regjeringen heller brude forsøkt en runde med tydeliggjøring av vilkårene og mer informasjon før de foreslo individuell søknad om refusjon.

– Ozempic er fortsatt et veldig nytt medikament, som har fått stor medieoppmerksomhe. Dette har ført til press fra pasienter, selv om det alltid er legen som har ansvaret for at vilkårene for blå resept er oppfylt, sier Tangen.

NFA er svært skeptisk til regjeringens forslag om å innføre tiltakene allerede fra 1. juli. Tangen viser til at det vil ta tid å informere alle fastlegene om endringene, og pasientene vil måtte gå til legene sine for å få refusjon midt i ferietiden med mange vikarer.

– Har du noen råd til Stortinget, som skal behandle budsjettforslaget?

– Utsett det! La oss prøve med involvering og tydeliggjøring av vilkår først. Så lover vi å bidra så godt vi kan til at forskrivningen skal skje på riktig måte, svarer Tangen.

– Sekundært; utsett hvert fall innføringen til 1. oktober.