Hvordan har utviklingen i antallet døgnplasser i psykiatrien vært siden februar 2021?

Representanten ber om en månedelig oversikt over utvikling i døgnplasser i psykisk helsevern siden februar 2021. Jeg har bedt Helsedirektoratet om innspill til svaret, og de har, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, utarbeidet informasjonen som følger under.

Når det gjelder døgnplasser som samles inn via Statistisk sentralbyrå, finnes det kun årsdata og ikke månedlig oversikt slik representanten spør om. Generelt har tallet på døgnplasser over lang tid holdt seg relativt stabilt i psykisk helsevern for barn og unge (PHV-BU). I siste femårsperiode økte antallet noe, mens fra 2021 til 2022 var tallet på døgnplasser uendret på nasjonalt nivå (331 døgnplasser). I psykisk helsevern for voksne (PHV-V) var døgnkapasiteten tilnærmet stabil fra 2021 til 2022.

Døgnplasser i 2020, 2021 og 2022
2020 2021 2022
Døgnplasser PHV-V 3292 3288 3293
Døgnplasser PHV-BU 315 331 331
Døgnplasser psykisk helsevern 3607 3619 3624
Kilde: Helsedirektoratet

Når det gjelder utviklingen i døgnkapasitet måned for måned, så finnes det som nevnt ikke direkte data på dette. Samtidig kan bruken av døgnplasser i form av døgnopphold med oppholdsdøgn indirekte gi et bilde av benyttet døgnkapasitet. Det er ikke helt rett frem å beregne de ønskede dataene basert på datagrunnlaget som har vært tilgjengelig og innen fristen. Kilden som var tilgjengelig og som er benyttet er beregnede oppholdsdøgn per måned utarbeidet for de regionale helseforetakene som del av Styringsdata RHF fra registermiljøet i FHI. Det er særlig to forhold som gjør det utfordrende å bruke nevnte data. For det første er alle oppholdsdøgnene for et døgnopphold plassert på den måneden pasienten skrives ut, det fordeles ikke på de månedene pasienten har hatt et døgnopphold. Dette vil være et viktig moment særlig for de lange døgnoppholdene. Den andre innvendingen som FHI påpeker er at oppholdsdøgnene for alle uavsluttede døgnopphold ikke kommer med. Dataene vil ut fra disse to forhold ikke gi et bilde av nivået for døgn-kapasitet per måned, men sammenholdt med foreløpige beregninger hvor oppholdsdøgnene forsøkes fordelt bedre på månedene mener Helsedirektoratet det er mulig å få et dekkende bilde på utviklingen over tid (som vist i figurene under).

Dersom vi antar at det er lite variasjoner mellom år per måned i omfang av og oppholds-lengde på døgnopphold som avsluttes, så kan figurene under gi et bilde på utviklingen over tid i benyttet døgnkapasitet – men altså ikke nivået. Figurene under viser at det er noen forskjeller mellom år for PHBU, men der er også volumet av oppholdsdøgn vesentlig lavere enn for PHV – og volumet vil derfor kunne være mer påvirket av tilfeldige variasjoner mellom måneder og år. For PHV er det mindre variasjoner per måned mellom årene, med noen unntak. Helsedirektoratet kan derfor ikke ut fra disse dataene se noen tydelige tegn til verken vedvarende økt eller redusert døgnkapasitet mellom år, utover variasjoner gjennom året som trolig er knyttet til ferieperioder o.l.

Kilde: FHI

Kilde: FHI

Selv om representanten kun spør om status for oppfølging av vedtaket om at den langvarige nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern skulle stanses, vil jeg si litt om hvordan regjeringen vil følge opp dette videre.

I Hurdalsplattformen presiseres det at opptrapping av det psykiske helsetilbudet må sikre økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten og hindre nedbygging av sengeplasser. Dette er også adressert i Opptrappingsplan for psykisk helse, som ble vedtatt av Stortinget i desember 2023. Et av resultatmålene i denne planen er å «Hindre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som har behov for døgnbehandling.» Jeg har bedt Helsedirektoratet om å utvikle indikatorer for å følge med på dette resultatmålet gjennom den 10-årige opptrappingsplanperioden.

Representanten peker også på at mennesker med alvorlige psykiske lidelser ikke alltid får den hjelpen de trenger. Selv om det over lang tid er lagt ned en omfattende innsats for å sikre dette, mener jeg at det behov for ytterligere utvikling for å sikre god og forsvarlig hjelp. Tilbudet til de med langvarige og sammensatte behov for hjelp – herunder alvorlige psykiske lidelser - er derfor et av tre innsatsområder i opptrappingsplanen. Regjeringen vil blant annet styrke hele behandlingskjeden, arbeide for å heve den gjennomsnittlige levealderen og øke livskvaliteten hos disse gruppene.