Ja eller nei til hva da?

Mot slutten av sommerferien fikk 1000 nordmenn spørsmål om hvorvidt de ville stemt ja eller nei til EU og om de tror det blir tredje verdenskrig i deres levetid. Flertallet er mot EU og tror at det blir krig. Det er godt nytt for forsvarsdepartementets budsjetter og en beskjed om at ja-sidens argumentasjon for EU ikke virker. Denne gangen heller. 

Debatten om norsk medlemskap i EU har handlet om hvorvidt man skal ha en debatt eller ikke.

Jette F. Christensen
EU-analytiker i Altinget

At svaralternativet «vet ikke» ikke fikk 100 prosent er overraskende. Mens tre prosent ikke kan si helt sikkert om det blir krig eller ikke, oppga 14 prosent at de ikke visste om de ville stemt ja eller nei til EU. En imponerende beslutningsevne, i en tid der det var tre uker siden flere enn meg ikke har tatt stilling til noe annet enn hvilken is som skal spises.

Det er på mange måter enklere å velge is enn EU-standpunkt. Isen er konkret. Om man ikke har smakt den før, er det mulig å få et inntrykk av smak og om hvorvidt den er krembasert eller saftbasert ved å se på bildet. På baksiden står næringsinnhold og ingredienser listet opp.

En potensiell medlemsavtale mellom Norge og EU har én ting på ingredienslisten: «vet ikke».

Hva sier man egentlig ja eller nei til?

For hvilket EU-medlemskap er det man sier ja, nei eller «vet ikke» til? Er det det fra 1972? Det fra 1994? Eller er det dagens avtale? Hvordan avtalen mellom Norge og EU ville sett ut på avgjørende områder for norsk økonomi, sikkerhet, arbeidsliv og hverdagsliv er det ingen som vet. Hvordan vil ja-partiene prioritere i forhandlingskapitlene om landbruk, fiskeri, konkurranserett, miljølovgivning eller rettsvesen? Vet ikke. Ingen partier som har ytret ønske om å bli med i EU har fortalt om hva som bør prioriteres i forhandlingene. Hvordan forskjellen på medlemskap og dagens tilknytning til EU vil se ut er også i det blå. 

Det er på mange måter enklere å velge is enn EU-standpunkt.

Jette F. Christensen
EU-analytiker i Altinget

Folks kunnskap om politikk avhenger av hvordan politikere evner å kommunisere den. Politikeres vilje til å kommunisere om ulike saker avhenger av om de får synlighet eller oppslutning av det. Når det kommer til forvaltningen av den tilknytningen vi har til EU i dag, er graden av tilgjengelig informasjon så lav at to EØS-utvalg har definert det som et demokratisk problem.

At de samme politikerne skal ta ansvar for å føre en opplysende debatt som klargjør hvilke økonomiske, sikkerhetspolitiske, miljøpolitiske eller geopolitiske fordeler eller ulemper et medlemskap vil gi norske interesser, er en utopi. Debatten om EU-medlemskap vært overlatt til Europabevegelsen og Nei til EU. Begge organisasjonene har samvittighetsfullt jobbet for å få frem sine syn i en medieoffentlighet som stort sett er opptatt av andre spørsmål. Men deres jobb er å overbevise, ikke opplyse. Å overlate debatten til ytterpunktene er politisk ansvarsfraskrivelse.